Så, hvem vinner? 2017

Helt siden midten av februar har det vært snakk om en storfavoritt til seieren i Eurovision Song Contest. Og når jeg skal skrive om hvem som kommer til å vinne årets utgave av verdens største musikk-konkurranse, så kan man ikke unngå gorillaen i rommet. Francesco Gabbani ser så italiensk ut som det hele tatt er mulig å gjøre, og mamma mia for en bra sang og et bra show han kommer med! Sangen har alt som skal til for å vinne Eurovision Song Contest.

Likevel, semifinalene har gitt oss et par utfordrere som gjør at Italia ikke er en automatisk vinner. Vi kan fort ende opp med det som har skjedd de to siste årene, der tre sanger konkurrerer om seieren: den som vinner jurystemmene, den som vinner publikumsstemmene og den som er nestbest i begge kategoriene. Og det er jurystemmene som er det store usikkerhetsmomentet. Det er få som husket at det var juryen som sikret Måns Zelmerlöw seieren i 2015, han var bare nummer tre i hos publikum, men overraskende var de tre tenorene i Il Volo ikke spesielt populære hos juryen (bare sjette best, såvidt foran Mørland og Scarlett for Norge). I fjor var Australia soleklar vinner hos juryene, mens Russland sanket inn poeng fra TV-seere over hele Europa. Likevel var det Ukraina som vant, med 2. plass i begge kategoriene.

Og de tre landene jeg tror det kommer til å stå mellom er (i alfabetisk rekkefølge) Bulgaria, Italia og Portugal.

Gårsdagen viste at Bulgaria har en virkelig stjerne på scenen i 17 år gamle Kristian Kostov, han har en lysende fremtid foran seg! Og sangen er noe av det ypperste som fins av svensk-skrevne Eurovisjons-sanger, med akkurat nok bulgarsk særpreg med instrumentalpartiene. Kristian synger med så stor selvsikkerhet og han er så trygg på sin sceneopptreden.

Portugal, derimot, er det store spørsmålet. Ingen andre sanger i år har – eller for den saks skyld, på mange, mange år har hatt – den samme inderligheten og den samme troverdigheten som Salvador Sobral viser. Det er veldig lett å bli glad i både denne tidløse balladen og i rare Salvador og hans eiendommelige kroppspråk. Og han synger som en gud!

Men tross alt, en favoritt er favoritt av en grunn. Italia har en fremragende artist, en flott sang med et perfekt poprefreng og intelligent tekst, et storslått sceneshow og en gorilla. Jeg tror ingen kan hamle opp med Francesco Gabbani og «Occidentali’s karma» i år. Så Italia er min favoritt til seieren av Eurovision Song Contest. Men både Bulgaria og Portugal ligger an til å få sin beste plassering i ESC noensinne!

Jeg kan ikke se hvilke andre land som kunne vinne. Men det er mange land som har gode sjanser til fremtredende plasseringer, og jeg skal ta for meg de som forventes å havne høyt oppe.

Tenker jeg skal begynne med Armenia. «Fly with me» har også denne ukjente faktoren som gjør sangen interessant og aktuell for en topplassering. Den er rett og slett kul! Laidback og stilig! En sang man legger merke til. Artsvik imponerte på scenen i semifinalen, hun var stødig i stemmen, og dansen deres vil også huskes. Jeg blir ikke overrasket om de tar fjerdeplassen.

Hos Armenias nabo og erkefiende i øst, Aserbajdsjan, har de tenkt utenfor boksen når det lette etter idéer til showet, og likevel har de klart å ende opp med en boks! Dihaj’s hest kommer til å bli et stort samtaleemne utover kvelden. Aserbajdsjan har en veldig bra pakke – en god vokalist, et kult show og en bra sang – og noe minneverdig i hesten. Koristene må skjerpe seg litt, de skuffet.

Hva skal man si om Sverige? En liten skuffelse? Har man spredt låtskrivertalentet for bredt over Europa, og forsømt den hjemlige finalen? Ting tyder på det. «I can’t go on» er middelmådig, en sang som for de fleste andre land ville havnet midt på resultattavlen et sted. Fremførelsen er gjennomprofesjonell, men jeg kan ikke se noen grunn til at svenskene igjen må arrangere ESC neste år.

Polen har en noe bedre sang enn i fjor, da de ble nummer åtte, og med diasporaen deres er de sikret en plassering i topp 10. Australia har en utmerket sang, men Isaiah Firebrace sin tendens til vokalgymnastikk hjelper på ingen måte deres sjanser, den sjenerer mer enn imponerer. Belgia når ikke opp med Blanche som artist. I studio er det mer enn nok, men hun takler dessverre ikke den store scenen. Og til slutt, det er lite som ville gjøre meg gladere enn om Storbritannia får en respektabel plassering. De fortjener utvilsomt topp 10.

Men hva med Norge?

Vi har kommet oss til finalen, så vi har nådd ett mål i år i hvert fall. Det er noe å bygge på videre neste år, forhåpentligvis uten Jan Fredrik Karlsen. Men vi blir vel neppe kvitt han siden Aleksander Walmann og JOWST klarte å nå finalen. Norge har et av de mest moderne bidragene i år – på godt og vondt, – og vi har en egen, liten sjangernisjé i et Eurovision Song Contest smalt i sjangerbredde. Jeg tenker på et tall, og kommer frem til 16. Det kommer til å bli veldig jevnt mellom 12. plass og 20. plass – i fjor var det mindre enn 50 poeng, – og har vi en god dag kan vi klatre.

TL:DR;

Italia vinner, Norge blir nummer 16.

Vi er klare!

Mine meninger, direkte til finalen 2017

Da er det på tide å ta for seg de seks landene som slipper semifinalen og er direktekvalifisert til finalen – nemlig de «fem store» Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland, samt vertslandet og fjorårsvinner Ukraina. Det at de «slipper» semifinalen kan være et tveegget sverd, de klarer ikke å bygge opp en hype blant TV-seerene utenfor ESC-entusiastene før vi ser de i finalen. Kanskje flere av disse artistene skulle ønske at de ble mer omtalt gjennom en semifinale? Det hjelper litt med korte utdrag i semifinalprogrammene, men intervjuene må være bedre enn det de årets stotrende ukrainske programverter presterer.

Frankrike

Requiem – Alma

Mitt førsteinntrykk: 9/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10

Førsteutgaven til «Requiem» var en flott, moderne fransk popsang der Alma kunne forføre hver eneste lytter. Vår i Paris, ja takk! Men så skrev de/måtte de skrive om sangen (ekspertene strides) og la til en masse unødvendige instrumenter, pling og plong her og der, og oversatte deler av refrengene til engelsk. Magien er borte. Det var så unødvendig. Less is more!

Vinnersjanser: Ingen

Italia

Occidentali’s karma – Francesco Gabbiani

Mitt førsteinntrykk: 9/10
Mitt inntrykk før ESC: 9/10

Det er lenge siden vi har hatt en så stor forhåndsfavoritt som Italia i år! Vi må tilbake til «Euphoria«-dagene. «Occidentali’s karma» er en gjennomført sjarmerende sang med et perfekt poprefreng, den har med intelligent tekst, og klarer likevel å blåse deg over ende på purt, underholdende show med en utmerket artist. Alle kommer til å snakke om Italias gorilla i år! Nå er det vel Italias tid?

Vinnersjanser: Store.

Spania

Do it for your lover – Manel Navarro

Mitt førsteinntrykk: 3/10
Mitt inntrykk før ESC: 4/10

Manel Navarro har gått inn for å lage årets sommerslager. En sommerslager trenger allsangvennlig refreng, et sydlig preg, en enkel melodi og en tanketom tekst. Og Manel har lykkes med det på flere måter, men han har nok tatt litt for godt i på flere punkter. Det allsangvennlige refrenget er så enkelt og repetitivt at man blir lei på slutten av første refreng. Ifølge teksten på eurovision.tv synger Manel «do it for your lover» 28 ganger i løpet av 180 sekunder (og det er uten der man har samplet stemmen hans). Tanketom tekst? Check! (den spanske delen er OK)

Vinnersjanser: Ingen.

Storbritannia

Never give up on you – Lucie Jones

Mitt førsteinntrykk: 7/10
Mitt inntrykk før ESC: 9/10

For første gang på ni år kan jeg genuint håpe at Storbritannia kommer til å gjøre det bra i Eurovision Song Contest. Og det er en lettelse! Lucie Jones er en flott artist som har alt som skal til for å gi «Never give up on you» det sangen fortjener. En enkel, storslått, varm og flott ballade, minimalistisk arrangert og fremført med innlevelse. Stemmen hennes bærer sangen fremover, kanskje årets stemme i Eurovision Song Contest, selv om det heldigvis er mange utfordrere. Stemmen er både vár og mektig. Vakkert! Gåsehudpotensiale.

Vinnersjanser: Ingen

Tyskland

Perfect life – Levina

Mitt førsteinntrykk: 3/10 
Mitt inntrykk før ESC: 3/10

A4-popsang som har hentet mye inspirasjon fra David Guettas «Titanium» og rytmene fra Polices «Every breath you take«. Jeg har ikke noe spesielt positivt å si om denne sangen i det hele tatt. Den mest generiske popsangen i årets konkurranse. Det er ingenting som jeg klarer å engasjere meg for. Dette er fullstendig likegyldig musikk, og sangen har ingen egenart. Levina prøver så godt hun kan, men det hjelper ikke. Garantert sisteplass. Igjen.

Vinnersjanser: Ingen.

Ukraina

Time – O. Torvald

Mitt førsteinntrykk: 5/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10

Vertslandet kommer med årets eneste rockelåt. Jeg er skuffet over sjangerbredden i år, så hjemmenasjonens bidrag er særdeles velkomment. Sangen er vel helst så-som-så, jeg liker for-refrenget og delvis versene, men det er egentlig det. Det blir bare rot – musikk uten noen retning – i refrengene. Veldig kjipt at de har droppet scenografien fra hjemlig finale!

Vinnersjanser: Ingen.

—

Jeg forventer en liten fremgang for de fem store i år. Fjorårets beste var Amir og «J’ai cherché» for Frankrike på sjetteplass, jeg er helt sikker på at den slås. En geniun tittelutfordrer – faktisk favoritt, og to sanger med potensiale gjør at jeg kanskje ikke bare snakker om hvor dårlig de fem store er neste år.

Mine meninger, 2. semifinale 2017

Som i fjor er det på torsdagen at Norge skal i ilden. Agnete og «Icebreaker» klarte skuffende nok ikke å ta seg videre fra semifinalen i fjor, og det fra den klarte svakeste semifinalen. I år er det hobby-Daft Punk JOWST og Aleksander Walmann som forsvarer de norske fargene, og årets andre semifinale er kanskje enda dårligere enn fjorårets. Det hjalp heller ikke semifinalen mistet en attraksjon ved at Russland trakk seg fra Eurovision Song Contest etter alt styret med Julija Samojlovas Krim-besøk. Jeg diskuterer ikke om valget EBU og arrangementskomitéen gjorde var riktig, ikke her i hvert fall.

Årets andre semifinale preges av mange sanger uten den store attraksjonen, så fokuset blir på de som leverer noe utenom det vanlige. Vi får rappjodling fra Romania, en mono-duett fra Kroatia og besøk av Eurovision Song Contest favoritt-diva, San Marinos Valentina Monetta, så kvelden blir på ingen måte bortkastet fra et underholdningssynspunkt. Det er vanskelig å tippe hvem som går videre fra denne semifinalen, og det skyldes hovedsakelig at det er vanskelig å finne ti sanger som har kvaliteten til å gå videre. Noen er bankers, men langt fra like mange som i semifinale 1. Da blir det veldig åpent.

1. Serbia

In too deep – Tijana Bogićević

Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 5/10

Ingen inspirerende start på andre semifinale. Serbia deltar med en middelmådig svensk-skrevet sang som rimer «deep» med seg selv tre ganger på 2,7 sekunder. Ganske glatt sang som aldri når opp og aldri når ut. Kompetent, men sjelløst. Irriterende rytmer og et refreng som ikke engasjerer. Svensk B-vare.

Til finale: Kanskje
Vinnersjanser: Ingen.

2. Østerrike

Running on air – Nathan Trent

Mitt førsteinntrykk: 5/10
Mitt inntrykk før ESC: 4/10

Plagsomt hyggelig østerriker – av typen du møter på gata og vil selge deg strømabonnement, eller som vil verve deg inn i Jehovas vitner. Sangen er litt på samme måte – plagsomt positiv og naiv. Jeg setter pris på vårsanger i Eurovision Song Contest – som jo arrangeres på våren – men denne mangler sjarmen og det eksotiske fra fjorårets «Loin d’ici«. Ingen innhold, men sangen trenger kanskje ikke det. Jeg begynner med en gang å tenke på det brennende østerrikske pianoet i 2015.

Til finale: Kanskje
Vinnersjanser: Ingen.

3. Makedonia

Dance alone – Jana Burčeska

Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 7/10

Makedonia har sjelden til aldri gjort det bra i Eurovision Song Contest. Deres beste plassering var 12. plass helt tilbake i 2006, og det har blitt med én finaleplassering de siste ni årene. Men kanskje det kan bli en liten endring på det i år. «Dance alone» er en enkel og rett-frem dancepop-sang som det er lett å like. Og den har en trist undertone som gir sangen et ekstra nivå. Jeg har begynt å virkelig like den. Man trenger ikke finne opp kruttet på tre minutter i Eurovision Song Contest.

Til finale: Sannsynligvis
Vinnersjanser: Ingen

4. Malta

Breathlessly – Claudia Faniello

Mitt førsteinntrykk: 5/10
Mitt inntrykk før ESC: 3/10

Malta har én sjanse og det er at TV-titterne i Europa ikke har hørt sangen før semifinaledagen. For selv om «Breathlessly» er en helt okei ballade (ja, mitt første utkast hadde sangen som 6/10), så er det likevel en sang som det er veldig lett å gå lei av. Jeg er møkkalei av den. Balladeformelen følges uten noen kreativitet, og jeg blir sittende igjen uten et eneste inntrykk fra sangen. Bortsett fra at teksten kanskje er den mest klisjéfylte i år (og det sier ikke lite).

Til finale: Neppe
Vinnersjanser: Ingen

5. Romania

Yodel it! – Ilinca & Alex Florea

Mitt førsteinntrykk: 2/10
Mitt inntrykk før ESC: 4/10

Kanskje urettferdig av EBU å sette opp Romania rett etter kjedelige Malta, for selv om jeg synes at «Yodel it!» er en av de dårligste idéene for en sang i årets konkurranse, så vil jeg heller høre jodlingen enn Maltas grå ballade. Her kommer det til å skje ting! Romania har altså funnet ut at det å kombinere rapping og jodling kommer til å gi dem suksess i Eurovision Song Contest. Denne seiler lett gjennom til finalen, vi vil jo show! Men jeg håper inderlig at dette blir eneste gang vi får høre denne sjangerblandingen i Eurovision Song Contest.

Til finale: Ja
Vinnersjanser: Ingen.

6. Nederland

Lights and shadows – O’G3ne

Mitt førsteinntrykk: 5/10
Mitt inntrykk før ESC: 3/10

«Lights and shadows» har én attraksjon, og det er de tre søstrene som synger sangen. De har øvd og øvd, og de har blitt skikkelig flinke til å synge sammen! Sangen, selv om den er skrevet til deres mor som sliter med sykdom, er gjennomført kjedelig og mangler fullstendig høydepunkter. Det som skal være refrenget er altfor langdrygt , men det begynner bra. Veldig snodig gitarriff før andre refreng!

Til finale: Neppe
Vinnersjanser: Ingen.

7. Ungarn

Origo – Joci Pápai

Mitt førsteinntrykk: 7/10
Mitt inntrykk før ESC: 7/10

Ungarn innfrir i år! Joci Pápai var min klare favoritt i den ungarske finalen, og heldigvis valgte ungarerne rett. Jeg hadde aldri trodd at en sang som inneholder et lengre rapp-parti skulle fått en så god karakter som 7/10 av meg. «Origo» har en identitet i denne konkurransen, den er ikke en av mengden. Dette er en kul etno-sang som klarer kombinasjonen mellom folkemusikk og popmusikk på en utmerket måte. Rappen føles ikke malplassert slik det ofte er. Særegen og minneverdig, og Joci har en eiendommelig og kul stemme.

Til finale: Ja.
Vinnersjanser: Ingen.

8. Danmark

Where I am – Anja Nissen

Mitt førsteinntrykk: 5/10
Mitt inntrykk før ESC: 3/10

En dyktig sangerinne? Check! Til og med vinner av australsk Idol! En bra sang? Helvete, jeg visste det var noe vi glemte. OK, vi får bare sende Anja ut på scenen og få henne til å skrike i tre minutter. Det må da holde til finaleplass? Det er oppsiktsvekkende hvor kjedelig «Where I am» er. Alt er en saus. Tre minutters likegyldighet. Jeg kan ikke forstå hvordan den kunne vinne den danske Melodi Grand Prix.

Til finale: Neppe
Vinnersjanser: Ingen.

9. Irland

Dying to try – Brendan Murrray

Mitt førsteinntrykk: 3/10
Mitt inntrykk før ESC: 4/10

Nok en kjedelig ballade, men det er heldigvis den siste i dag. Synes nesten synd på arrangementskomitéen som fikk alle disse kjedelige balladene i første halvdel av andre semifinale. Jeg kalte denne sangen for «Trying to die» i min første omtale, men jeg har i det minste fått litt mer sympati for sangen og for Brendan Murray. Det er en kjedelig ballade, men den har i det minste noe oppriktig ved seg. Melodien gjennom sangen er helt grei, selv om det er grått og går sakte. Fin sang å sette seg bakover i sofaen og slappe av i tre minutter. Kort sagt: det er andre sanger jeg misliker langt mer enn denne.

Til finale: Neppe.
Vinnersjanser: Ingen.

10. San Marino

Spirit of the night – Valentina Monetta & Jimmie Wilson

Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 5/10

For fjerde gang: Valentina Monetta med en sang skrevet av Ralf Siegel. Eurovisjonsdisko fra en lengst forbigått æra, men det er da lov til å glede seg over tiden som var? Valentina og Monetta tar oss med på et ikke spesielt hipt diskotek, kanskje på grendehuset eller på det rusfrie arrangementet på misjonshuset? Det blir en fin kveld, men det er ikke ordentlig disko. Valentina kommer til å få høyest jubel av alle i ESC-miljøet. Håper hun kommer tilbake.

Til finale: Nei.
Vinnersjanser: Ingen.

11. Kroatia

My friend – Jacques Houdek

Mitt førsteinntrykk: 4/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10

Genuint nyskapende fra Kroatia! I år får vi altså høre Jacques Houdek (kontratenor) synge på engelsk i duett med Jacques Houdek (bass) som synger på italiensk. Og utrolig nok passer ikke duettpartnerne godt til hverandre selv om det er samme person som synger begge stemmene. Jeg skulle gjerne sett den Disney-filmen denne sangen hører hjemme i! Denne opptredenen kommer du ikke til å glemme med det første!

Til finale: Kanskje
Vinnersjanser: Ingen.

12. Norge

Grab the moment – JOWST feat. Aleksander Walmann

Mitt førsteinntrykk: 3/10
Mitt inntrykk før ESC: 4/10

Jeg har gått fra å aktivt hate «Grab the moment» til å stilltiende akseptere at dette er Norges bidrag i Kyiv i år, og det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Jeg hadde ikke hatt tid til å sende 17474 tekstmeldinger for å få Elin & The Woods og «First step in faith» videre. Sangen er fortsatt veldig underveldende for meg. Jeg synes den er monoton, masete og så langt fra det vi som nordmenn er så stolt vi har bidratt med i sjangeren, som Kygo og Alan Walker. Refrenget er litt fengende, men lydbildet irriterer meg, med samplede lyder «kill, kill, kill» og med en durende bakgrunn, spesielt i andre vers.

Til finale: Sannsynligvis.
Vinnersjanser: Ingen.

13. Sveits

Apollo – Timebelle

Mitt førsteinntrykk: 5/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10

Jeg tror Sveits klarer å unngå sisteplasseringen for tredje gang på rad. Det skyldes ikke først og fremst fremragende kvaliteter med årets sang, «Apollo«, men heller motstanden de er opp mot i år. «Apollo» er en generisk popsang som det går 13 av på dusinet. Typisk radiolåt, hvis man fortsatt kan snakke om det – en sang som kan stå på i bakgrunnen og man kan til å med like den selv om man ikke gir den sin fulle oppmerksomhet. Sangen er såpass allsangvennlig at det kan være at noen husker den når de skal stemme.

Til finale: Neppe
Vinnersjanser: Ingen.

14. Hviterussland

Story of my life – Naviband

Mitt førsteinntrykk: 7/10
Mitt inntrykk før ESC: 7/10

Etter mange stressende låter kan jeg endelig slippe skuldrene ned. «Story of my life» er en glad folk-inspirert sang på hviterussisk. Naviband satser kun på å sjarmere oss med sin sang, og for meg fungerer det helt utmerket. Sol, glede og genuin positivitet, ikke påtrengende slik som Østerrike. De synger bra sammen og de får garantert salen til å synge med.

Til finale: Kanskje.
Vinnersjanser: Ingen.

15. Bulgaria

Beautiful mess – Kristian Kostov

Mitt førsteinntrykk: 8/10
Mitt inntrykk før ESC: 9/10

Endelig kommer kveldens største beholdning, og det er Bulgaria som endelig har knekt Eurovision-formelen. Etter en flott fjerdeplass i fjor for Poli Genova og «If love was a crime» er det i år Bulgarias Justin Bieber som skal delta. Kristian Kostov har heldigvis ennå ikke fått alle stjernenykkene til sitt kanadiske forbilde. Men viktigst er at Kristian kan synge. Skikkelig bra! Og i den vakre balladen «Beautiful mess» har han et utmerket utgangspunkt – sangen er innenfor det han er kapabel for, og bør derfor være helt trygg på at stemmen holder. Det er viktig for en så ung artist som 17 år gamle Kristian. Mitt høydepunkt i sangen er likevel instrumentalpartiene, de er flotte og drømmende.

Til finale: Ja.
Vinnersjanse: Outsider.

16. Litauen

Rain of revolution – Fusedmarc

Mitt førsteinntrykk: 7/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10

Litauen kjører noe helt for seg selv i år, og jeg tviler på at det kommer til å gå spesielt bra. Etter ti programmer i den hjemlige finalen sitter man igjen med Lille My som synger en sang med en rar blanding av funk og 80-talls elektrorytmer. Jeg synes fortsatt at det er litt kult, men det er aparte til å være Eurovision Song Contest. Synes koristene er dårlige.

Til finale: Neppe
Vinnersjanse: Ingen

17. Estland

Verona – Koit Toome & Laura

Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 5/10

Nå, over to måneder etter at jeg var på Eesti Laul i Tallinn (hurra!) klarer jeg ikke helt å forstå hvorfor det estiske folk valgte «Verona» til å representere dem i Kyiv. «Verona» har klare mangler. Versene er bra, men de bygger opp mot et klimaks som aldri kommer. Skal du først ha et «oh-oh-oh»-refreng må det være i en sammenheng, slik som i Måns Zelmerlövs «Heroes«. Her er det bare fordi de mangler en god tekst. Det siste halvminuttet blir bare masete fordi de mangler et frigjørende refreng – refreng, bridge, refreng, refreng blir for mye i en sang som dette.

Til finale: Kanskje
Vinnersjanse: Ingen

18. Israel

I feel alive – Imri

Mitt førsteinntrykk: 7/10
Mitt inntrykk før ESC: 7/10

Fint å avslutte med semifinalens store partylåt, og det er fint at det er Israel som kommer med den. De har skiftet strategi i Eurovision, og etter de to siste årene er vi glade for det. «I feel alive» er veldig tilgjengelig dancepop, og endelig får vi danse litt igjen – det har vi ikke gjort siden Makedonia på startnummer tre (jeg regner ikke med San Marino). Jeg er spent på om Imri klarer de høyeste tonene eller om det kommer til å høres veldig surt ut. Og jeg håper de klarer å avslutte sangen bedre enn på forhåndsvideoen, der dør sangen virkelig bort.

Til finale: Sannsynligvis
Vinnersjanser: Ingen.

—

Det var atten sanger for andre semifinale også. De aller fleste har mulighet for finaleplass med en god opptreden, så go for it!

Mine meninger, 1. semifinale 2017

Nå er vi i Eurovision-uka, og for meg har den kommet fortere enn noen gang! Jeg er ikke klar for dette ennå! Jeg trenger mer tid!

Men nå er det altså klart – i morgen er første semifinale, og for meg er det den klart beste semifinalen i år. Spesielt er den første halvdelen råsterk, med både Aserbajdsjan, Belgia, Portugal og Australia, og da har jeg ikke nevnt Sverige, Albania og Finland! Jeg tror det kommer til å bli mange «seriøse» opptredener som er visuelt interessante, men som er minimalistiske, kunstneriske og sannsynligvis ganske lite engasjerende. Da er det bra at vi har noen av de som satser på show også i denne semifinalen, som Montenegro, Latvia og Moldova.

Da er det igjen for å gjøre opp status fra fem måneder med Eurovisionkvalifisering, med oppturer helt fra Albania som første land ut til Armenia som siste. Det er nå vi skal skille de gode balladene fra de som man blir lei av å høre etter en halv(-annen) gangs gjennomlytting. Hvilke har holdt seg fra 8 grader i februar til – ehm – 8 grader i mai? Jeg har ikke sett på noen av prøvene, for jeg vil helst overraskes av showet når semifinalene og finalen er i gang. Jeg må ha NOE som jeg kan glede meg til, den ukjente faktoren.

1. Sverige

I can’t go on – Robin Bengtsson

Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10

Jeg hadde aldri trodd at småkorrupte Eurovision Song Contest ville satt Sverige til å åpne showet! De pleier å få en plassering midt i flytsonen, så når de åpner showet så er det en utfordring! Men det var i hvert fall ikke dødens posisjon som nummer to. Robin Bengtsson kjører et glatt show, like glatt som han selv. Det er godt, svensk pophåndverk, men problemet med svensk pophåndverk litt over middels er at det finnes så mye godt svensk pophåndverk i Eurovision Song Contest. Sverige har blitt fanger av sin egen suksess! Jeg blir bare ikke engasjert av dette. Låtskrivingen mangler originalitet. De har også stjålet tådansen fra Malta.

Til finalen: Ja.
Vinnersjanser: Nei, jeg tror ikke den vinner, selv om det er Sverige.

2. Georgia

Keep the faith – Tako Gachechiladze

Mitt førsteinntrykk: 4/10
Mitt inntrykk før ESC: 3/10

En av veldig, veldig mange kjedelige ballader i år. Muligens er dette den sangen som virker å vare lengst i årets Eurovision Song Contest, fordi sangen er så seig at det eneste du kan gjøre er å telle ned sekundene. Sangen blir delvis reddet av at Tako har en strålende stemme, men det er begrenset hva man kan gjøre hvis man ønsker gjøre et esel til en vinner i Grand National. Hun har nå troa, da.

Til finalen: Nei.
Vinnersjanser: Ingen.

3. Australia

Don’t come easy – Isaiah Firebrace

Mitt førsteinntrykk: 10/10
Mitt inntrykk før ESC: 10/10

Australia har nesten alt det Georgia mangler. Her er det melodi, her er det nyanser i stemmen: varme, lengsel, men også kraft når det trengs. Smakfullt, ekstremt velskrevet – dette er ordentlig, moderne popmusikk med en veldig dyktig vokalist. Veldig god balanse mellom stemmen og instrumentsporet, de utfyller hverandre. Vi trenger en god sceneopptreden, så kan det ende opp på tilsvarende plassering som i fjor. Jeg er så glad for at Australia virkelig satser. Tenk om alle andre land hadde gjort det samme!

Til finalen: Ja.
Vinnersjanser: Relativt små

4. Albania

World – Lindita

Mitt førsteinntrykk: 8/10
Mitt inntrykk før ESC: 7/10

Australias ballade kom mellom to damer med stor hang til prøve å vise frem stemmen sin ved å bruke den så mye som overhodet mulig. Albanias årlige, uunngåelige omskriving og gjendikting av sin Festival i Këngës-vinner har ikke vært helt krise i år, men «World» er likevel markant dårligere enn originalen «Botë«. For det sangen ikke trengte var mer bombastisk instrumentering og mer skriking fra Lindita. Den var allerede et hakk for høyt på skalaen i den albanske finalen. Ekstremt stor fallhøyde hvis Lindita ikke har dagen. Ikke rom for feil.

Til finalen: Små sjanser.
Vinnersjanser: Ingen.

5. Belgia

City lights – Blanche

Mitt førsteinntrykk: 10/10
Mitt inntrykk før ESC: 10/10

Årets suverent beste sang søker artist med selvtillit! Det går fortsatt kaldt nedover ryggen på meg når jeg hører Blanches dype stemme og de mørke elektrorytmene i «City lights«. Stemmen hennes er så forførende at man ikke helt har merket at hun ikke synger veldig rent og at engelsken hennes er veldig dårlig artikulert. Og det aller viktigste er at hun ikke er en naturlig artist, hun har bare stemmen å stole på. Hvis nervene blir virkelig ille, så kan dette gå skikkelig galt.

Til finalen: Litt mer enn 50/50.
Vinnersjanser: Ingen.

6. Montenegro

Space – Slavko Kalezic

Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 8/10

Og der glemte de fleste Belgia! Montenegro kommer nok med årets show der vi får se den lange fletta til Slavko Kalezic i alle slags utfordrende posisjoner. Jeg vil gjerne på forhånd heise et potensielt «Legendarisk opptreden»-flagg for årets montenegrinske bidrag, for dette kan bli moro! Vi trenger en helt outrert sang hvert år i Eurovision Song Contest, og Slavko Kalezic gir oss det i bøtter og spann. En eurodisko-sang fylt av seksuelle innuendoer sunget av en mann i åletrange lærbukser, det blir vel ikke mer camp Eurovision Song Contest enn dette?

Til finalen: Håper mer enn tror
Vinnersjanser: Ingen

7. Finland

Black bird – Norma John

Mitt førsteinntrykk: 7/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10

Du kan ikke si at Eurovision Song Contest ikke har kontraster! Fra utagerende sør-europeere til en tur langt inn i de finske skoger. Her er det snø, skog, mørke og nordlys. Mørk og dyster, men likevel vakker ballade med en sanger som har kontroll på det hun skal synge. Mange liker pianomellomspillet – jeg synes ikke det passer helt inn og virker som om det bare er med for å ha noe annet enn versene og refrenget som har bortimot ingen utvikling på i løpet av sangen. Som jeg har skrevet tidligere: Jeg kommer ikke helt unna følelsen av at sangen er resirkulert fra noe Sissel Kyrkjebø sang i forbindelse med vinter-OL på Lillehammer.

Til finalen: Høyst sannsynligvis
Vinnersjanser: Ingen

8. Aserbajdsjan

Skeletons – Dihaj

Mitt førsteinntrykk: 10/10
Mitt inntrykk før ESC: 9/10

Årets beste svensk-skrevne sang. Her er det ikke snakk om noe som har ligget i skrivebordsskuffen i lang tid. Mørk elektropop er en sikker vinner hos meg! Dette er også en sang der balansen mellom instrumentbildet og stemmen er helt riktig. Stemmen hennes passer utmerket til stemningen i sangen, hun klarer å uttrykke så mange forskjellige følelser på kort tid. Og så er det refrenget da! Formidler desperasjonen, men også et visst håp. Ekstremt virkningsfullt, ekstremt flott. Trekker litt fordi teksten ikke har en indre konsistens.

Til finalen: Ja.
Vinnersjanser: Nei.

9. Portugal

Amar pelos dois – Salvador Sobral

Mitt førsteinntrykk: 5/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10

Portugal – det store spenningsmomentet før Eurovision Song Contest. Det har man ikke sagt før! Men vi har knapt sett Salvador Sobral i Kiev ennå, langt mindre på scenen. Hvem kommer egentlig til å synge? Er Salvador så syk at han ikke kan komme til Kiev? Er sangen så bra og artisten så genuin at den kan utfordre Italia? Portugal er snakket om på en positiv måte – og det selv om de deltar med en chanson-aktig sang på portugisisk som kunne gjort det skarpt i Eurovision Song Contest 1962. Jeg motstrider ikke genuinheten eller sjarmen, og vi hører jo at han kan synge, men det fungerer bare ikke helt for meg. Dette kan gå begge veier. Men det kommer til å være stille i konsertsalen når han synger.

Til finalen: Kanskje.
Vinnersjanser: Små.

10. Hellas

This is love – Demy

Mitt førsteinntrykk: 4/10
Mitt inntrykk før ESC: 3/10

Årets hodepine-sang! Heldigvis har grekerne skånet oss fra den verste technoen det første snaue minuttet da sangen er en av de bedre balladene i år. Ganske schizofren sang, altså. Jeg forstår ikke hvorfor man alltid skal blande sammen så mange sjangere i Eurovision Song Contest. For meg blir det kun masete. Men jeg mistenker den er langt bedre på Eurovision-fest eller i Kiev enn foran laptopen.

Til finalen: Høyst sannsynligvis
Vinnersjanser: Ingen

11. Polen

Flashlight – Kasia Mos

Mitt førsteinntrykk: 7/10
Mitt inntrykk før ESC: 5/10

Liksom-dramatisk ballade fra Kasia Mos, som liker å rime delsetninger. Når rimene er såpass klisjéfylte som fire-desire-higher-wire blir det lett gjennomskuelig at teksten kanskje ikke er like bra som Kasia tror den er. Jeg skulle gjerne sett og hørt en mer nedstrippet versjon, for nå blir det veldig skrikete, veldig masete og ikke spesielt troverdig. Kasia har god kontroll på stemmen – som juryene kan sette pris, og med stor polsk diaspora blir det nok en hyggelig plassering for Polen. Men langt fra bra nok for å vinne.

Til finalen: Ja.
Vinnersjanser: Ingen.

12. Moldova

Hey, mamma! – Sunstroke Project

Mitt førsteinntrykk: 4/10
Mitt inntrykk før ESC: 4/10

Epic Sax Guy med venner er tilbake i Eurovision Song Contest. Sangen er neppe like morsom og ikke like catchy som sist gang de deltok (i 2010), og de har ikke overraskelsesmomentet Epic Sax Guy lenger. De gikk såvidt videre da, med en tiendeplass. De må få til et bra sceneshow for å gå videre, og Moldova, med blant annet «Hora din Moldova«, «Lautar» og «So lucky»  har lang tradisjon for litt left-field sceneshow. Ingen husker noe av fjorårets sang «Falling stars» (selv jeg måtte slå opp for å finne tittelen), men jeg husker at jeg ikke kunne forstå hvorfor Lidia Isac danset med en astronaut. Jeg gleder meg.

Til finalen: Kanskje
Vinnersjanser: Ingen

13. Island

Paper – Svala

Mitt førsteinntrykk: 4/10
Mitt inntrykk før ESC: 5/10

Kjølig elektronika/elektropop fra Island. Det er ingen stor overraskelse. Det blir for «flinkis-elektronika» til at det skal ha vid appell. Jeg applauderer Island for å være annerledes, men sangen engasjerer verken elektropophjertet eller Eurovision-hjertet mitt. Sangen mangler den emosjonelle dybden og det forbudt forførende for sjangeren (selv om teksten er dyp for en Eurovision-sang), og refrenget holder på ingen måte mål.

Til finalen: Neppe
Vinnersjanser: Ingen

14. Tsjekkia

My turn – Martina Bárta

Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10

En helt kurant ballade fra Tsjekkia, som ikke på noe tidspunkt tråkker over grensen til å bli genuint interessant. Småpent forsøk fra Tsjekkia som ønsker en reprise av finaleplassen i fjor. Det er fine tre minutter, men kommer til å bli fullstendig glemt i det store showet. Martina synger fint og har en interessant klang i stemmen, litt mørk og deilig.

Til finalen: Mikroskopiske sjanser
Vinnersjanser: Ingen

15. Kypros

Gravity – Hovig

Mitt førsteinntrykk: 8/10
Mitt inntrykk før ESC: 7/10

Kypros var eneste landet som bet på kroken til den seriekomponisten Thomas Gustafsson (Thomas G:son, that is), så svensken har lagt litt flid i låtskrivingen for årets kypriotiske bidrag. Resultatet, «Gravity«, er en relativt moderne poplåt med bred appell. Enkel og effektiv, men trenger tyngre trommer. Det har jo vist seg år etter år at Europa setter pris på svensk låtskriverkunst.

Til finalen: Kanskje
Vinnersjanser: Ingen

16. Armenia

Fly with me – Artsvik

Mitt førsteinntrykk: 7/10
Mitt inntrykk før ESC: 8/10

Årets mest orientalske bidrag kommer fra Armenia. Østlige toneganger er blandet med en kul, doven rytme som går gjennom hele sangen, selv om den blir borte når volumet øker. Sangen høres ut som den hører til i 2017, noe svært få av tilsvarende etnobidrag høres ut som. Jeg har til og med begynt å like at det blir litt kaos på slutten. Håper at Artsvik klarer å være stødig nok i vokalen…

Til finalen: Ja.
Vinnersjanser: Ingen

17. Slovenia

On my way – Omar Naber

Mitt førsteinntrykk: 3/10
Mitt førsteinntrykk før ESC: 1/10

Jeg har mest lyst til å «Neste!», for det er virkelig ingenting å høre fra Slovenia i år. Ikke én original tanke, ikke én original idé ligger bak denne gudsjammerlig kjedelige balladen. Refrenget har alle balladeklisjéer, og teksten i refrenget har jeg helst ikke lyst til å begynne å snakke om. Årets gjesp.

Til finalen: Nei.
Vinnersjanser: Ingen.

18. Latvia

Line – Triana Park

Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 8/10

Da er det godt å avslutte med vitaminbomben fra Latvia! Det er viktig å avslutte med en fest, og det er ikke bare meg som kommer til å få hooket i refrenget sittende i hjernen i flere måneder! Sett volumet på maks og dans. Det er det denne sangen er! Står du og danser får du kanskje ikke med deg at vokalisten synger spesielt bra. Men hun har god scenetilværelse – hun får deg også til å være med å danse, uansett hvem som leser denne setningen (selv meg).

Til finalen: Sannsynligvis
Vinnersjanser: Ingen.

Eurovision Song Contest 2017 – Årets videoer

I går startet prøvene på scenen i Kiev, og neste uke begynner altså Eurovision Song Contest! Det er det første jubileet for min kåring av årets beste videoer – dette er femte året på rad! Én endring er det derimot i juryens arbeidet, og det er at juryens foretrukne snack, skålen med pistasj-is, er erstattet med nederlandske sirupsvafler. Hovedsakelig er det fordi jeg glemte å kjøpe pistasj-is før første-mai-helgen.

Juryen vil først komme med noen generelle observasjoner på årets videoer. Og det som gleder mest er at vi i år heldigvis har en vinner i kategorien for Årets morsomste video. Det var et skudd for baugen for forhåndsvideoer til Eurovision Song Contest at ingen satset på humorvinklingen i sin video. Det blir ikke Eurovision uten noen som gir faen og bare underholder oss!

Ellers er det mange som har vært nøkterne og lite kreative når de har laget videoer. Det kan være at flere har lagt inn mange penger i produksjonen av musikkvideoene, men det er ingen av videoene som ser overdrevent dyre ut. I tillegg vil de fleste artistene presentere seg som seriøse artister. Resultatet av alt dette er at disse prisene ikke deles ut i år: Årets pengesluk og Dima Bilans pris for overspilling.

For å bli vurdert for pris må det finnes en egen musikkvideo for bidraget ut over opptak fra en eventuell nasjonal finale. Overraskende nok er det hele tre nordiske land som ikke har laget forhåndsvideo (per 1. mai 2017). At Danmark er en av dem er ingen overraskelse, de har ikke laget én eneste forhåndsvideo de fem årene jeg har vurdert videoene. Skjerpings, Danmark, det holder ikke med Anja Nissen fra dansk Melodi Grand Prix! At Sverige og Norge er de to andre er en gedigen overraskelse. Sverige lager riktignok oftest uinspirerende forhåndsvideoer, men i år trenger Robin Bengtsson en ekstra dytt for å oppnå en plassering som vil ses på som tilfredsstillende i Sverige. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg ikke liker «Grab the moment«, så det at Norge ikke har laget video gjorde bare at jeg slapp å høre den sangen i dag. Ikke no’ pes. Ellers mangler det forhåndsvideoer fra Portugal (forståelig), Litauen (uforståelig) og overraskende nok vertslandet Ukraina.

 

Årets over-the-top

Hvordan gjøre en litt kjedelig ballade som sannsynligvis vil ha begrenset appell utenfor den hjemlandske kultursfære? Legg til selvmord. Finland har én av to druknevideoer til årets Eurovision Song Contest. Norma Johns opptreden i den finske finalen inviterte til bruk av skog, snø, mørke og nordlys på forhåndsvideoen. I stedet kaster hun seg i vannet på grunn av tapt kjærlighet. Et veldig dårlig valg av tema for forhåndsvideo. Jeg skjønner ingenting.

Ingen andre nominerte.

 

Årets cheap trick

Det blir alltid krampaktig når folk med litt for mange år på baken skal prøve å virke relevant for unge. For det er det som har skjedd for Hellas i år. Hashtags har ingen plass i forhåndsvideoer, spesielt når hashtagen er så intetsigende som #thisislove (tittelen på Hellas’ sang). Akkurat som selve sangen (som går fra en ballade med stort potensiale til dusinvare-EDM) blir det bare så blandede signaler fra musikkvideoen.

Andre nominerte: Montenegro, Polen, Malta.

Årets søteste

Det måtte bare bli Irland. Irland har i det minste gjort én ting riktig i år. Dessverre for dem er sangen bedrøvelig, men videoen har absolutt sjarm! Å formidle en helt vanlig kjærlighetshistorie gjør at det plutselig blir mye med nært. Ingen jåleri, bare ekte følelser. Møtes igjen på et eng utenfor en trist kystby i Irland. Det gir en helt annen troverdighet enn de fleste andre forhåndsvideoene.

Ingen andre nominerte.

Årets WTF?

Mange aktuelle kandidater – Finland er allerede nevnt – men prisen for årets WTF? går til Island. Problemet er at jeg ikke forstår premisset for videoen. Teksten handler om angst og depresjon. Svala går rundt i et kjølerom. Sminket og stylet til nesten det ugjenkjennelige. Det er brukt mange pastellfarger uten at det hjelper noe som helst. Trist at man må ha kunstfaglig bakgrunn for å sette pris på alle nyansene i videoen. Og det er det få som har.

Andre nominerte: Finland, Albania.

 

Årets Onkel Skrue

Hviterussland vet at de i år stiller med en glad sang skapt for allsang, og med to artister som er fullstendig med på å engasjere publikum og underholde. Og da trenger man ikke en dyr video for å formidle det. Naviband har funnet en park i utkanten av Minsk og det passer helt utmerket med sangen å vandre gjennom løvet som falt i fjor. Sangen heter «Historien om mitt liv» oversatt fra hviterussisk, og Naviband klarer virkelig å formidle livsgleden. Skulle bare ønske at de kom frem til vannkanten litt tidligere, for det ble veldig repetitivt på slutten. Raska på i Kiev!

Ingen andre nominerte.

 

Årets mest sexy & Årets minst sexy

Jeg klarer ikke å bestemme meg. Slavko Kalezic og Montenegro er den soleklare vinneren, men jeg vet ikke om det er prisen som mest sexy eller som minst sexy! Slavko gir alt og det er ingen tvil hva han vil. Han balanserer på en knivsegg her, gjør han denne opptredenen fullstendig alvorlig eller med et glimt i øye? Jeg simpelthen elsker fletta hans, og han kommer til å sette Kiev i fyr og flamme. Den fletta kan han gjøre alt med!  Jeg trenger hjelp fra dere lesere – er dette sexy eller ikke?

Hvis du bare skal se én musikkvideo til Eurovision Song Contest i år, så pass på at det blir denne!

Andre nominerte: Belgia, Hellas, Moldova, Romania, Frankrike (for Årets mest sexy), Polen, Tsjekkia (for Årets minst sexy).

 

Årets morsomste

Epic Sax Guy er tilbake, og da kommer det til å bli gøy. Og i år kommer altså Moldova med en tre minutter lang erotisk forviklingskomedie! Det er ikke lett å vise interesse for både mor og datter samtidig – spesielt når de er i samme rom. Dattera kan alle triksene og vet hvordan hun skal bruke dem, men er det nok for å slå mamma i kampen om gunsten til beileren?

Ingen andre nominerte.

Årets kjedeligste

Dessverre er det samme situasjon i år som i fjor. Altfor mange land griper ikke sjansen til å skape blest om sangen sin ved å lage en minneverdig forhåndsvideo. Det som er snodig er at det er sterk sammenheng mellom land som mangler en engasjerende sang og som ikke har laget en god forhåndsvideo. Hvis du først sliter så trenger sangen en dytt! Det er et lite dusin land som enten har vokalisten stående og synge i forskjellige kameravinkler, eller har en rekke mennesker som står eller ligger og er bare bakgrunn. Umotivert og unødvendig nakenhet er en trend i år, og den som er minst pirrende er Polen. Jeg kan ikke komme på én grunn til hvorfor Kasia Moś skal være naken i videoen til «Flashlight«. Du kan gjøre en eventuell forestilling om sårbarhet mye mer effektivt enn at Kasia holder over brystene sine. Kanskje fotografen har fantasier om Kasia – hun er flott, det skal hun ha.

Andre nominerte (et utvalg): Georgia, Tsjekkia, Slovenia, Østerrike, Nederland, Storbritannia, Tyskland.

 

Årets dårligste

Når sangen man deltar med er så dårlig at den ikke kan gi noen idéer til videoen, så er et lett å fylle på med dårlige idéer. Slovenia har gitt en forstyrret danser fri tilgang til kringkastingens kostymelager, så han tolker nå Omar Nabers «On my way» iført kappen til kong Harold i Shrek. Han bytter senere den altfor store kappen med et tyrefekterkostyme. Det virker ikke som om han vet hva han driver med. Alt dette skjer i svart/hvitt, så videoen blir like grå som sangen. Videoen avsluttes med at danseren forstår hvor meningsløst den han driver med er, og han tusler av scenen. Deretter takkes organisasjonen for komponister i Slovenia. For meg virker det mest som en unnskyldning.

Andre nominerte: Serbia, Nederland, Kroatia, Tyskland.

Årets beste

I motsetning til fjoråret er det i år faktisk en hel rekke land som slåss om tittelen for beste musikkvideo; i fjor fikk Bulgaria prisen mest på grunn av et smil fra Poli Genova. Jeg liker veldig godt videoer som forteller en historie eller får deg til å tenke etter. I så måte er Makedonias musikkvideo i år helt i riktig spor. Jeg blir trollbundet av den triste, litt såre rammehistorien om den gamle damen som drømmer om et annet liv, men som kun nå må danse alene. Hun mimrer om hvordan det var da hun var yngre. Fortjent vinner!

Andre nominerte: Belgia, Aserbajdsjan, Armenia, Frankrike, Italia.

—

Da er årets elleve priser delt ut! Nå gjelder det noe helt annet, å få alle idéene i sangen, i rytmene, i teksten og i artistens egenskaper til å fungere på scenen og i TV-ruten neste uke.

Men før vi helt gir slipp på videoene, så er det én video som fortjener en ekstra omtale. Det er videoen som hvis jeg skal velge én musikkvideo fra årets Eurovision Song Contest å se på. Belgias «City lights» er en flott musikkvideo som klarer å formidle den varme, men likevel upersonlige, distanserte, og litt paranoide og creepy stemningen i årets klart beste sang. Flott lyssetting og godt kameraarbeid, og jeg liker kombinasjonen av Blanche og den lysende kulen. Videoen og sangen blir en større enhet sammen. Sett deg ned, lytt, nyt.

Førsteinntrykk 2017: Island

Siste land ut for meg i år er Island. Söngvakeppnin 2017 ble redningen for meg da norsk Melodi Grand Prix ble for ille i år. Dessverre viste det seg at pauseinnslagene var stort sett beholdningen fra årets islandske finale. Men så skal det litt å toppe Måns Zelmerlöw og Alexander Rybak! Men de som kom på andreplass i Söngvakeppnin var seks nerder i matchende grønne strikkegensere, hvorav fire av dem spilte på keytar. Jeg forsto ikke helt sjarmen med den sangen, men jeg innser at islendingene gjerne ville trykke dem til sitt bryst (og få sjokk av statisk elektrisitet).

Den som vant var imidlertid 40 år gamle Svala Björgvinsdottir. Som tidligere nevnt fikk hun flere stemmer i den islandske superfinalen enn årets vinnere av den norske Melodi Grand Prix, JOWST, fikk. Svala er av god Eurovision Song Contest-avstamming, da faren hennes, Björgvin Halldórsson, sang «Núna» for Island i ESC i Dublin i 1995. Svala fikk sin første listetopp på Island allerede som niåring med julesangen «Fyrir Jól«. Hun ble raskt stjerne på Island, og i 1999 skrev hun en avtale om seks album med EMI i USA. Det ble bare to album, og de elleve siste årene har hun ledet elektronika-bandet Steed Lord sammen med sin bror og sin nåværende ektemann. Det er sammen med ektemannen Einar Egilsson at hun har skrevet «Paper«.

Førsteinntrykk

Det er noe eget med Island og litt utilgjengelig elektronika. Det er dessverre altfor langt opp til Björk for Svala og «Paper«. Sangen har langt fra nok av det mystiske og forførende som trengs for å være troverdig for sjangeren, og for Eurovision Song Contest er refrenget altfor dårlig. Teksten du husker fra refrenget er ikke innholdet til en ESC-vinner. Det kan fort gå samme vei som i fjor.

4/10

Førsteinntrykk 2017: Montenegro

Etter suksessen med landets første finaleopptredener med balkanballader i 2014 og 2015 følte Montenegro seg modige nok til å prøve om en annen sjanger kunne gi dem ytterligere fremgang i Eurovision Song Contest. Men med dubstep-/nu-metal-låta «The real thing» var det aldri snakk om finaleplass, selv om bandet Highway gjorde en god sceneopptreden.

Montenegro har ikke holdt en nasjonal finale siden 2008, og heller ikke i år fikk vi gjensyn med MontenegroSong. Slavko Kalezić er årets montenegrinske deltaker, og han har hatt nærkontakt med Eurovision Song Contest tidligere. Riktignok som kjæresten til Marija Šerifović, ESC-vinner i 2007 med «Molitva«. Slavko er multikunstner. Han har vært skuespiller på nasjonalteateret i Podgorica siden 2008, og har også rukket å spille inn i en rekke filmer, både lokale og russiske (og en fransk film). Han sang den offisielle sangen til det montenegriske landslaget til håndball-VM i 2013. Er det plass for «Space» i finalen (sorry!). Sangen ble for første gang fremført under Montenegro Mercedes-Benz Fashion Week (!).

Førsteinntrykk

OK, glem Robin Bengtsson som årets homseikon, for her kommer (bokstavelig talt) Slavko Kalezic! «Space» er en av veldig få erotiske ESC-sanger som er morsomme! Det kan bli gøy å se dette på scenen, blir det Páll Óskar og «Minn hinsti dans» på nytt? Sangen i seg selv er temmelig dårlig eurodance, men det er så store forventninger til hvordan dette kommer til å bli utløst på Eurovision-scenen. Videoen må ses av alle, den er så fantastisk dårlig.

6/10

Førsteinntrykk 2017: Litauen

I Litauen fortsetter den nasjonale kringkasteren LRT med sitt langtrukne opplegg for å velge sin representant til Eurovision Song Contest, selv om det år etter år vises at dette er ikke hva det litauiske folk ønsker å se på TV. Ti strake lørdager med stort sett de samme sangene er ikke det jeg kaller for god TV-underholdning! 4150 stemmer ble mottatt i første program, og i andre program var det nok med 525 stemmer for å vinne. Skjenk også en tanke til Deividas Žygas, som fikk 42 stemmer fra publikum og 0 fra juryen, en nedgang fra 98 og 0 i fjor, da han også var den artisten som fikk færrest stemmer. Vi får nok se han neste år også!

I finalen var det endelig noen utenfor den harde kjernen som hadde satt seg ned ved TV-apparatet, og vinneren Fusedmarc fikk alene omtrent like mange publikumsstemmer som ble gitt i de tre første programmene tilsammen! Fusedmarc er et eksperimentelt elektonika-band og dermed et nokså utradisjonelt valg som Eurovision Song Contest-deltaker. Bandet består av en vokalist, en musiker og en visuell designer. Teksten tyder ikke på noe politisk, men tittelen er altså «Rain of revolution«, som passer både for vertslandet Ukraina og for 100-årsjubileet for den russiske revolusjon i år.

Førsteinntrykk

Litt for kul til å ha deltatt i Eurovision Song Contest på 80-tallet, litt for aparte og «feil retro» for å fungere i 2017. Litt rar blanding mellom elektronika og soul/funk – en sang som absolutt ikke er mer enn sine bestanddeler. Vokalisten har en kul stemme, men engelskdiksjonen er horribel og hun har ingen karisma. Det første trenger ikke bety noe i ESC, men det siste er essensielt. Men jeg liker sangen. Ikke på første gjennomlytting, men den blir fort bedre.

7/10

Førsteinntrykk 2017: Sverige

Det ble ikke seier på Sverige i fjorårets Eurovision Song Contest. Og det selv om de stilte med den beste sangen i hele Eurovision Song Contest i fjor. Jeg snakker selvfølgelig ikke om Frans og «If I were sorry«, for den var middelmådig og litt kjedelig. Jeg snakker selvfølgelig om Petra Mede og Måns Zelmerlöw som med «Love love peace peace» viste hvordan man burde lage en ESC-vinner og kom i skade for å lage et show som aldri kommer til å overgått i Eurovision Song Contest.

Jeg vurderte seriøst å reise til finalen i Melodifestivalen i år, men valgte til slutt å bli hjemme. Og med tanke på kvaliteten i årets svenske finale var det kanskje det riktige å gjøre å bli hjemme. På den annen side hadde jeg sluppet å lide meg igjennom årets norske finale, som gikk samtidig.

For kvaliteten i den svenske finalen var noe lavere enn den har vært de siste årene. Flere av de sju deltakerne som har vært med i Melodifestivalen tidligere kom med langt dårligere sanger, spesielt Ace Wilder, som jeg er overrasket i det hele tatt gikk til finalen. Den store snakkisen var derimot sjokket over at ESC-vinner fra 2012, Loreen, ikke klarte å kvalifisere seg til finalen (at tidligere ESC-vinner Charlotte Perelli røk ut i delfinalen forventet de fleste). Loreen har aldri vært redd for kontroverser, og mange tok hennes «Statements» som en sang med litt for mye politisk innhold. Sangen var bra, men det var også 18-årige Anton Hagmans «Kiss you goodbye«, som hun røk mot.

Robin Bengtsson vant Melodifestivalen med «I can’t go on«, og for det kan han takke arrangøren. For Bengtsson var bare tredjevalget hos det svenske folk (min favoritt Nano fikk flest publikumsstemmer), og grunnen er stemmesystemet. I jaget etter stadig flere publikumsstemmer kan man nå gi alle sanger 0-5 stemmer gratis i Melodifestivalens app. Når det kommer inn 13,5 millioner stemmer, så fordeles de relativt jevnt ut over deltakerne. Det er forsåvidt greit, men når man kombinerer det med jurystemmer som absolutt ikke fordeles jevnt utover, blir juryens rolle overdrevent viktig. Mens det var 27 poeng mellom mest populære og minst populære sang hos publikum (57 for flest, 30 for færrest) var det hele 91 poeng mellom Bengtsson som juryens favoritt og det stakkars ene poenget som 87 år gamle Melodifestivaldebutant Ove Thörnqvist fikk. I praksis var det bare Nano og Bengtsson som kunne vinne etter at vi fikk høre juryens stemmer noen minutter før telefonlinjene stengte. SVT MÅ gjøre noe med dette før neste års Melodifestival, men jeg tviler på at de gjør det.

Bengtsson deltok i Melodifestivalen i fjor, vant delfinalen, men ble bare nummer fem i selve finalen. Han ble kjent gjennom svensk Idol i 2008, men har bare gitt ut ni singler (inkludert Melodifestival-bidragene) og én EP siden da. «I can’t go on» er blant annet skrevet av Robin Stjärnberg, som deltok i ESC for Sverige på hjemmebane i 2013.

Førsteinntrykk

Kommer til å score greit blant homsesegmentet i Eurovision Song Contest. Stilig og selvsikker, det skal han ha! Sangen er for dårlig. Middelmådig pluss svensk popmusikk skrevet for å imponere i Melodifestivalen. Er det godt nok for å gjøre det bra i Eurovision Song Contest? Effektivt, men sjelløst refreng som blir for repetitivt mot slutten. Versene engasjerer på ingen måte. De har stjålet tådansen fra Malta i 2012. Pluss for tredemøller!

6/10

Førsteinntrykk 2017: Kroatia

Kroatia hadde så store forhåpninger i fjor; de var høyt på bettinglistene, hadde en storslått ballade og en dyktig sangerinne i Nina Kraljic. Dette lovet godt for en nasjon som ikke har havnet i topp 10 siden 2001. Men Nina hadde en dårlig dag på scenen, og det hjalp ikke med en 18 kilo tung kjole som garanterte henne Barbara Dex-prisen for verste kostyme. En høyst fortjent tildeling, sådan.

Årets artist for Kroatia er Nina Kraljics mentor i The Voice Kroatia i 2015 – en konkurranse hun vant, nemlig Jacques Houdek. Han har deltatt i den kroatiske finalen seks ganger uten å vinne, så når han nå endelig deltar er det uten en nasjonal finale. Han er en av Kroatias mest fremtedende artister med åtte album (pluss tre live-album og tre best-of-album) på samvittigheten siden debuten for 17 år siden. Og flere ganger har han vunnet både årets album og årets artist i Kroatia. En annen pris han nok ikke er så stolt av (og bestrider) er Årets homofob i 2006. Av de mer kuriøse oppdragene han har hatt er valgkampsang for det konservative partiet i Kroatia i 2007. Houdek, som egentlig heter Zeljko, er født i Velika Gorica nær grensen til Italia, og da er det naturlig at han synger sangen «My friend» på både engelsk og italiensk, i en duett med seg selv.

Førsteinntrykk

Kudos for forsøket med å synge duett med seg selv. Men konklusjonen er utvilsomt at dette var en særdeles dårlig idé! Jeg er så forvirret! Duettpartnerne passer ikke sammen med hverandre, og det burde jo ikke være mulig når det er samme person som synger! Hvis de ikke hadde gjort et så stort poeng ut av at samme mann synger begge stemmene, så hadde det vært en mer troverdig duett. Beklager, men «soloduetten» tar bort all oppmerksomhet fra selve sangen, som ikke er så helt gal. Men det er likevel en Disney-ballade gjort på overdramatisk måte, på godt balkanvis. Liker ikke starten der Jacques gir et sammendrag av sangen. Kommer til å bli snakket om, denne sangen! Og det er jo viktig i ESC.

4/10