Mine meninger, 1. semifinale 2017

Nå er vi i Eurovision-uka, og for meg har den kommet fortere enn noen gang! Jeg er ikke klar for dette ennå! Jeg trenger mer tid!

Men nå er det altså klart – i morgen er første semifinale, og for meg er det den klart beste semifinalen i år. Spesielt er den første halvdelen råsterk, med både Aserbajdsjan, Belgia, Portugal og Australia, og da har jeg ikke nevnt Sverige, Albania og Finland! Jeg tror det kommer til å bli mange «seriøse» opptredener som er visuelt interessante, men som er minimalistiske, kunstneriske og sannsynligvis ganske lite engasjerende. Da er det bra at vi har noen av de som satser på show også i denne semifinalen, som Montenegro, Latvia og Moldova.

Da er det igjen for å gjøre opp status fra fem måneder med Eurovisionkvalifisering, med oppturer helt fra Albania som første land ut til Armenia som siste. Det er nå vi skal skille de gode balladene fra de som man blir lei av å høre etter en halv(-annen) gangs gjennomlytting. Hvilke har holdt seg fra 8 grader i februar til – ehm – 8 grader i mai? Jeg har ikke sett på noen av prøvene, for jeg vil helst overraskes av showet når semifinalene og finalen er i gang. Jeg må ha NOE som jeg kan glede meg til, den ukjente faktoren.

1. Sverige

I can’t go on – Robin Bengtsson

Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10

Jeg hadde aldri trodd at småkorrupte Eurovision Song Contest ville satt Sverige til å åpne showet! De pleier å få en plassering midt i flytsonen, så når de åpner showet så er det en utfordring! Men det var i hvert fall ikke dødens posisjon som nummer to. Robin Bengtsson kjører et glatt show, like glatt som han selv. Det er godt, svensk pophåndverk, men problemet med svensk pophåndverk litt over middels er at det finnes så mye godt svensk pophåndverk i Eurovision Song Contest. Sverige har blitt fanger av sin egen suksess! Jeg blir bare ikke engasjert av dette. Låtskrivingen mangler originalitet. De har også stjålet tådansen fra Malta.

Til finalen: Ja.
Vinnersjanser: Nei, jeg tror ikke den vinner, selv om det er Sverige.

2. Georgia

Keep the faith – Tako Gachechiladze

Mitt førsteinntrykk: 4/10
Mitt inntrykk før ESC: 3/10

En av veldig, veldig mange kjedelige ballader i år. Muligens er dette den sangen som virker å vare lengst i årets Eurovision Song Contest, fordi sangen er så seig at det eneste du kan gjøre er å telle ned sekundene. Sangen blir delvis reddet av at Tako har en strålende stemme, men det er begrenset hva man kan gjøre hvis man ønsker gjøre et esel til en vinner i Grand National. Hun har nå troa, da.

Til finalen: Nei.
Vinnersjanser: Ingen.

3. Australia

Don’t come easy – Isaiah Firebrace

Mitt førsteinntrykk: 10/10
Mitt inntrykk før ESC: 10/10

Australia har nesten alt det Georgia mangler. Her er det melodi, her er det nyanser i stemmen: varme, lengsel, men også kraft når det trengs. Smakfullt, ekstremt velskrevet – dette er ordentlig, moderne popmusikk med en veldig dyktig vokalist. Veldig god balanse mellom stemmen og instrumentsporet, de utfyller hverandre. Vi trenger en god sceneopptreden, så kan det ende opp på tilsvarende plassering som i fjor. Jeg er så glad for at Australia virkelig satser. Tenk om alle andre land hadde gjort det samme!

Til finalen: Ja.
Vinnersjanser: Relativt små

4. Albania

World – Lindita

Mitt førsteinntrykk: 8/10
Mitt inntrykk før ESC: 7/10

Australias ballade kom mellom to damer med stor hang til prøve å vise frem stemmen sin ved å bruke den så mye som overhodet mulig. Albanias årlige, uunngåelige omskriving og gjendikting av sin Festival i Këngës-vinner har ikke vært helt krise i år, men «World» er likevel markant dårligere enn originalen «Botë«. For det sangen ikke trengte var mer bombastisk instrumentering og mer skriking fra Lindita. Den var allerede et hakk for høyt på skalaen i den albanske finalen. Ekstremt stor fallhøyde hvis Lindita ikke har dagen. Ikke rom for feil.

Til finalen: Små sjanser.
Vinnersjanser: Ingen.

5. Belgia

City lights – Blanche

Mitt førsteinntrykk: 10/10
Mitt inntrykk før ESC: 10/10

Årets suverent beste sang søker artist med selvtillit! Det går fortsatt kaldt nedover ryggen på meg når jeg hører Blanches dype stemme og de mørke elektrorytmene i «City lights«. Stemmen hennes er så forførende at man ikke helt har merket at hun ikke synger veldig rent og at engelsken hennes er veldig dårlig artikulert. Og det aller viktigste er at hun ikke er en naturlig artist, hun har bare stemmen å stole på. Hvis nervene blir virkelig ille, så kan dette gå skikkelig galt.

Til finalen: Litt mer enn 50/50.
Vinnersjanser: Ingen.

6. Montenegro

Space – Slavko Kalezic

Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 8/10

Og der glemte de fleste Belgia! Montenegro kommer nok med årets show der vi får se den lange fletta til Slavko Kalezic i alle slags utfordrende posisjoner. Jeg vil gjerne på forhånd heise et potensielt «Legendarisk opptreden»-flagg for årets montenegrinske bidrag, for dette kan bli moro! Vi trenger en helt outrert sang hvert år i Eurovision Song Contest, og Slavko Kalezic gir oss det i bøtter og spann. En eurodisko-sang fylt av seksuelle innuendoer sunget av en mann i åletrange lærbukser, det blir vel ikke mer camp Eurovision Song Contest enn dette?

Til finalen: Håper mer enn tror
Vinnersjanser: Ingen

7. Finland

Black bird – Norma John

Mitt førsteinntrykk: 7/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10

Du kan ikke si at Eurovision Song Contest ikke har kontraster! Fra utagerende sør-europeere til en tur langt inn i de finske skoger. Her er det snø, skog, mørke og nordlys. Mørk og dyster, men likevel vakker ballade med en sanger som har kontroll på det hun skal synge. Mange liker pianomellomspillet – jeg synes ikke det passer helt inn og virker som om det bare er med for å ha noe annet enn versene og refrenget som har bortimot ingen utvikling på i løpet av sangen. Som jeg har skrevet tidligere: Jeg kommer ikke helt unna følelsen av at sangen er resirkulert fra noe Sissel Kyrkjebø sang i forbindelse med vinter-OL på Lillehammer.

Til finalen: Høyst sannsynligvis
Vinnersjanser: Ingen

8. Aserbajdsjan

Skeletons – Dihaj

Mitt førsteinntrykk: 10/10
Mitt inntrykk før ESC: 9/10

Årets beste svensk-skrevne sang. Her er det ikke snakk om noe som har ligget i skrivebordsskuffen i lang tid. Mørk elektropop er en sikker vinner hos meg! Dette er også en sang der balansen mellom instrumentbildet og stemmen er helt riktig. Stemmen hennes passer utmerket til stemningen i sangen, hun klarer å uttrykke så mange forskjellige følelser på kort tid. Og så er det refrenget da! Formidler desperasjonen, men også et visst håp. Ekstremt virkningsfullt, ekstremt flott. Trekker litt fordi teksten ikke har en indre konsistens.

Til finalen: Ja.
Vinnersjanser: Nei.

9. Portugal

Amar pelos dois – Salvador Sobral

Mitt førsteinntrykk: 5/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10

Portugal – det store spenningsmomentet før Eurovision Song Contest. Det har man ikke sagt før! Men vi har knapt sett Salvador Sobral i Kiev ennå, langt mindre på scenen. Hvem kommer egentlig til å synge? Er Salvador så syk at han ikke kan komme til Kiev? Er sangen så bra og artisten så genuin at den kan utfordre Italia? Portugal er snakket om på en positiv måte – og det selv om de deltar med en chanson-aktig sang på portugisisk som kunne gjort det skarpt i Eurovision Song Contest 1962. Jeg motstrider ikke genuinheten eller sjarmen, og vi hører jo at han kan synge, men det fungerer bare ikke helt for meg. Dette kan gå begge veier. Men det kommer til å være stille i konsertsalen når han synger.

Til finalen: Kanskje.
Vinnersjanser: Små.

10. Hellas

This is love – Demy

Mitt førsteinntrykk: 4/10
Mitt inntrykk før ESC: 3/10

Årets hodepine-sang! Heldigvis har grekerne skånet oss fra den verste technoen det første snaue minuttet da sangen er en av de bedre balladene i år. Ganske schizofren sang, altså. Jeg forstår ikke hvorfor man alltid skal blande sammen så mange sjangere i Eurovision Song Contest. For meg blir det kun masete. Men jeg mistenker den er langt bedre på Eurovision-fest eller i Kiev enn foran laptopen.

Til finalen: Høyst sannsynligvis
Vinnersjanser: Ingen

11. Polen

Flashlight – Kasia Mos

Mitt førsteinntrykk: 7/10
Mitt inntrykk før ESC: 5/10

Liksom-dramatisk ballade fra Kasia Mos, som liker å rime delsetninger. Når rimene er såpass klisjéfylte som fire-desire-higher-wire blir det lett gjennomskuelig at teksten kanskje ikke er like bra som Kasia tror den er. Jeg skulle gjerne sett og hørt en mer nedstrippet versjon, for nå blir det veldig skrikete, veldig masete og ikke spesielt troverdig. Kasia har god kontroll på stemmen – som juryene kan sette pris, og med stor polsk diaspora blir det nok en hyggelig plassering for Polen. Men langt fra bra nok for å vinne.

Til finalen: Ja.
Vinnersjanser: Ingen.

12. Moldova

Hey, mamma! – Sunstroke Project

Mitt førsteinntrykk: 4/10
Mitt inntrykk før ESC: 4/10

Epic Sax Guy med venner er tilbake i Eurovision Song Contest. Sangen er neppe like morsom og ikke like catchy som sist gang de deltok (i 2010), og de har ikke overraskelsesmomentet Epic Sax Guy lenger. De gikk såvidt videre da, med en tiendeplass. De må få til et bra sceneshow for å gå videre, og Moldova, med blant annet «Hora din Moldova«, «Lautar» og «So lucky»  har lang tradisjon for litt left-field sceneshow. Ingen husker noe av fjorårets sang «Falling stars» (selv jeg måtte slå opp for å finne tittelen), men jeg husker at jeg ikke kunne forstå hvorfor Lidia Isac danset med en astronaut. Jeg gleder meg.

Til finalen: Kanskje
Vinnersjanser: Ingen

13. Island

Paper – Svala

Mitt førsteinntrykk: 4/10
Mitt inntrykk før ESC: 5/10

Kjølig elektronika/elektropop fra Island. Det er ingen stor overraskelse. Det blir for «flinkis-elektronika» til at det skal ha vid appell. Jeg applauderer Island for å være annerledes, men sangen engasjerer verken elektropophjertet eller Eurovision-hjertet mitt. Sangen mangler den emosjonelle dybden og det forbudt forførende for sjangeren (selv om teksten er dyp for en Eurovision-sang), og refrenget holder på ingen måte mål.

Til finalen: Neppe
Vinnersjanser: Ingen

14. Tsjekkia

My turn – Martina Bárta

Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10

En helt kurant ballade fra Tsjekkia, som ikke på noe tidspunkt tråkker over grensen til å bli genuint interessant. Småpent forsøk fra Tsjekkia som ønsker en reprise av finaleplassen i fjor. Det er fine tre minutter, men kommer til å bli fullstendig glemt i det store showet. Martina synger fint og har en interessant klang i stemmen, litt mørk og deilig.

Til finalen: Mikroskopiske sjanser
Vinnersjanser: Ingen

15. Kypros

Gravity – Hovig

Mitt førsteinntrykk: 8/10
Mitt inntrykk før ESC: 7/10

Kypros var eneste landet som bet på kroken til den seriekomponisten Thomas Gustafsson (Thomas G:son, that is), så svensken har lagt litt flid i låtskrivingen for årets kypriotiske bidrag. Resultatet, «Gravity«, er en relativt moderne poplåt med bred appell. Enkel og effektiv, men trenger tyngre trommer. Det har jo vist seg år etter år at Europa setter pris på svensk låtskriverkunst.

Til finalen: Kanskje
Vinnersjanser: Ingen

16. Armenia

Fly with me – Artsvik

Mitt førsteinntrykk: 7/10
Mitt inntrykk før ESC: 8/10

Årets mest orientalske bidrag kommer fra Armenia. Østlige toneganger er blandet med en kul, doven rytme som går gjennom hele sangen, selv om den blir borte når volumet øker. Sangen høres ut som den hører til i 2017, noe svært få av tilsvarende etnobidrag høres ut som. Jeg har til og med begynt å like at det blir litt kaos på slutten. Håper at Artsvik klarer å være stødig nok i vokalen…

Til finalen: Ja.
Vinnersjanser: Ingen

17. Slovenia

On my way – Omar Naber

Mitt førsteinntrykk: 3/10
Mitt førsteinntrykk før ESC: 1/10

Jeg har mest lyst til å «Neste!», for det er virkelig ingenting å høre fra Slovenia i år. Ikke én original tanke, ikke én original idé ligger bak denne gudsjammerlig kjedelige balladen. Refrenget har alle balladeklisjéer, og teksten i refrenget har jeg helst ikke lyst til å begynne å snakke om. Årets gjesp.

Til finalen: Nei.
Vinnersjanser: Ingen.

18. Latvia

Line – Triana Park

Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 8/10

Da er det godt å avslutte med vitaminbomben fra Latvia! Det er viktig å avslutte med en fest, og det er ikke bare meg som kommer til å få hooket i refrenget sittende i hjernen i flere måneder! Sett volumet på maks og dans. Det er det denne sangen er! Står du og danser får du kanskje ikke med deg at vokalisten synger spesielt bra. Men hun har god scenetilværelse – hun får deg også til å være med å danse, uansett hvem som leser denne setningen (selv meg).

Til finalen: Sannsynligvis
Vinnersjanser: Ingen.

Legg igjen en kommentar

Filed under Eurovision, Eurovision Song Contest 2017

Legg igjen en kommentar