Førsteinntrykk 2017: Armenia

Det har gått ganske bra i Eurovision Song Contest de siste årene. En fjerdeplass i 2014 ble fulgt opp med en sjuendeplass i fjor. Både Aram MP3s «Not alone» og Iveta Mukuchyans «Love wave» var blant mine største favoritter de årene. Så da er det ikke rart at armensk TV har gått all-in for å velge den beste artisten til årets Eurovision Song Contest. Allerede i oktober i fjor startet reality-showet Depi Evratesil («Mot Eurovision«). Seks armenske ESC-deltakere var laglederne i en Voice-aktig konkurrane. Med inspirasjon fra den israelske uttagningen skal dette gi Armenia en ekstra dytt mot seierspallen (som Armenia overraskende aldri har tatt steget opp på). Jeg setter selv veldig pris på at armensk TV la inn en egen Eurovision-runde i nest siste program.

Det hele ble avgjort på julaften, og det var med sangen «I have nothing» opprinnelig sunget av Whitney Houston at Artsvik Harutyunyan vant. Armeneren med årets flotteste navn i ESC ble trollbundet av nettopp Whitney Houston da hun som niåring da hun så The bodyguard, og det skal være nettopp dette som har vært inspirasjonen for artistkarrieren. Artsvik valgte realfag på videregående, men hun har senere studert til å bli logoped. Det var imidlertid etter at hun deltok i The Voice i Russland i 2013 at musikkarrieren begynte å ta fart. Og da var Artsvik allerede 30.

Årets armenske sang ble skrevet etter at årets artist ble valgt, og armensk TV har valgt det sikre valget og hentet inn igjen komponistene som skrev både «Not alone» og «Love wave«. Sangen som skal nå opp til – og helst forbigå – deres suksess er «Fly with me» – årets klisjétittel.

Førsteinntrykk

En av Eurovision Song Contests store kjennetegn har vært blandingen mellom pop og etnomusikk, og Armenia har klart blandingen på en god måte i år. Ofte høres slike blandinger litt gammeldagse ut, men ikke «Fly with me». Jeg liker godt den markante og litt slappe rytmen som går gjennom hele sangen, og den er klart best i versene, der den ligger og utfyller melodilinjen fint. Sangen er umiddelbar på den måten at du stopper opp og begynner å lytte. Det blir dessverre ganske rotete de siste førti sekundene, da de prøver å spille på alt de har hatt liggende i studio. Det var ikke behov for å lage noe helt nytt i siste refreng.

7/10