Førsteinntrykk MGP semifinale 3, Larvik 2/2/2013

Da er vi klar med siste semifinale! Det er gode målestokker fra semifinale 1 og 2, så deltakerne i denne semifinalen må komme opp med noe ekstra for å kunne være aktuelle for en tur til Malmö i mai. Jeg har problemer med å se at noen kan være bedre en Margaret Berger og «Feed you my love», men som kjent er smaken som baken, ganske hårete.

Hør bidragene på nrk.no (krever Spotify, Wimp eller iTunes)

1. Gothminister – Utopia

Etter det jeg har forstått er Gothminister ganske store i utlandet og av en eller annen grunn stemmer metalheadsene noe voldsomt i Grand Prix. Innestengt glede over glam og glitter? Når møkka-metallen fra semifinale 1 gikk videre, er vel dette sikra før sangen er spilt?

Førsteinntrykk: Dette er melodisk metall som er i gang fra første sekund. Vers og refreng flyter fint over i hverandre, sangstemmen er mørk, men aldri sjenerende. Alt i alt ganske bra, men jeg kan ikke unngå å tenke at dette er litt for glatt, litt for tilgjenglig, litt for konformt, litt for lite kontroversielt? Gothminister regner nok med at sceneshowet deres setter inn den edge-en denne sangen mangler. 4

2. Adelén – Bombo

Jeg synes det er bra at det også er plass til helt ubeskrevne blad i Melodi Grand Prix – blad som ikke har blitt tilsølt av Idol og lignende konkurranser. Kanskje man kan bli popstjerne gjennom Melodi Grand Prix også? Får det lokale bidraget opp temperaturen i salen?

Førsteinntrykk: Latinobidrag har tidligere vist seg å være flaue når vi sender dem til Eurovision. Adelén har noe mer latinokred enn Guri Schanke, men dette er også en bedre sang enn «Ven a bailar conmigo». En bra sang er det dog ikke. Diskorytmene er ganske masete og Adelén har ikke en god nok stemme til å gjøre noe mer med denne sangen. Refrenget er et hederlig forsøk, men for alt refrenget prøver, så klarer det ikke levere helt. Hadde trengt en annen tekst. Et ærlig forsøk i det minste. Det kan dukke opp spredt dansing. 3

3. Lucky Lips – Sweet and heavy

Mange sjangre har vi sett i Melodi Grand Prix, men blandingen roots/bluegrass kan jeg ikke huske å ha sett på mange år. Det er alltid plass til alternative nummere, selv om det sjelden blir gode plasseringer av det. Lykke til uansett, Lucky Lips!

Førsteinntrykk: Jeg kjenner kanskje ikke mye til metal, jeg kjenner kanskje ikke mye til hip-hop, men jeg kjenner ingenting til roots og bluegrass! Men for en utenforstående så kan jeg ikke si annet enn at dette er trivelig. Rytmene får meg til å slappe av, sangen rusler fremover fra vers til refreng og tilbake igjen. Det er understated, men likevel ikke så veldig anonymt. Den er søtladen og litt tung. Skal vi like banjo eller ikke? Svak 4.

4. Gaute Ormåsen – Awake

Nok en profilert eks-Idoldeltaker, det har blitt en del av dem etterhvert. Men Gaute Ormåsen er en som har gått sine egne veier og setter ord på den norske folkesjela med sin visepop. Hva ønsker han nå å oppnå ved å skifte sjanger – og språk?

Førsteinntrykk: Det er i utgangspunktet ingenting feil med «Awake». Problemet er at det ikke er noe som er bra med sangen heller. Dette er fullstendig anonymt, det er ingen trøkk i sangen og den har ingen særpreg. Typedefinisjonen på dusinvarepop. Man kan også si at dette var et dårlig sjangervalg av Gaute Ormåsen, og han kunne brukt falsetten sin til noe helt annet og bedre. Sterk 2.

5. Anina – The young

Ambisiøs er hun, Anine Stang. Musiker er det hun skal leve av. Er det Melodi Grand Prix (og eventuell Eurovision Song Contest) som skal gjøre henne kjent? Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde hørt om henne. Hun kaster seg i hvert fall ut i det med egenlagd sang.

Førsteinntrykk: Vi har sett en del kleint i semifinalene til nå, men dette er bare hjelpesløst. Jeg tror gjerne at Anina vil at sangen skal høres moderne ut, men det fungerer rett og slett ikke uten en melodi. Og sangen tar begrepet masete et steg videre. Hoiing, roping og trommer hjelper ikke i det hele tatt. Dette er bare flaut. Tidlig 30-årskrise for Anina? Må hente frem laveste karakter for første gang. Sterk 1.

6. Winta – Not afraid

R’n’B-artist fra Oslo Øst. Selv om Winta har hatt noen mindre radiohits, har hun aldri etablert seg som en kjent artist og vil nok bruke Melodi Grand Prix til å bli kjent utenfor sin egen sirkel.

Førsteinntrykk: En blanding mellom litt lett elektronika, pop og ekstremt masete techno. Versene er myke, fine og litt drømmende, det bygges opp til et refreng. Og det er alldeles skrekkelig! Technorytmene maser og maser, Winta skriker og der det ikke er tekst blir det ai-ai-ai. Direkte plagsomt! 2.

7. Sirkus Eliassen – I love you te quiero

Det er kanskje bare naturlig at fjorårets storeslem i populærmusikken deltar i Melodi Grand Prix. Melodi Grand Prix irriterer ganske mange og Sirkus Eliassen irriterer ganske mange også. Og deres deltakelse skaper unektelig interesse.

Førsteinntrykk: Irritasjon er Sirkus Eliassen flinke på. Javisst er sangen fengende, men ellers er alt irriterende; teksten, de billige rytmene, referansene i teksten, selvtilliten, utvalget av ikke-norske ord i tittelen. Men så er det slik at det som er irriterende for en person, er det en annen person sluker med hud og hår. Jeg tenker bare på «We are the winners» fra Litauen 2006, det er den samme selvtilliten og mangel på selvinnsikt som skinner igjennom. Svak 3.

—

Konklusjoner

Til finale

Gothminister og Sirkus Eliassen er garantert til finale. Det betyr at de fem andre må slåss om én plass. Jeg tror det vil stå mellom Gaute Ormåsen og Lucky Lips, for Sirkus Eliassen kommer til å stjele mange nok stemmer fra Winta, Adelen og Anina. Jeg tror og håper det blir Lucky Lips, kanskje det kommer en stemme fra meg til dem, hvem vet?

Førsteinntrykk 2013: Danmark

I siste helg i januar valgte det første nordiske landet sin representant: Danmark. Og tar jeg ikke grundig feil så følger også denne sangen i Danmarks oppgåtte mønster fra de siste års deltakelse: generisk pop, og når de føler at de våger det lille ekstra: direkte plagiat. Bidraget i 2010 hadde deler med litt vel stor inspirasjon fra Police’s «Every breath you take», mens året etter gikk de ett skritt lengre med en avskrift av Andreas Johnsons bidrag «Sing for me» til den svenske Melodifestivalen 2006, samt at det var plagiat av et dusin andre låter for good measure. Den største spenningen knyttet til årets bidrag er egentlig hvilken sang som er plagiert. Så store forhåpninger ligger på 19 år gamle Emmelie de Forest sine skuldre, og bidraget «Only teardrops«.

Inntrykk fra første gjennomlytting

Ka-ching! 12 poeng fra Irland! Lenge siden vi hadde blikkfløyte i Grand Prix, og enda lenger siden det fungerte. Men dette er et hederlig forsøk fra Danmark. De – riktignok irske – etnoelementene fungerer godt, spesielt i refrenget. Der er det en gjennomgående og enkel melodi som jeg godt kan like. Ikke like bra i versene. Kanskje litt vel enkel melodi? Emmelie er søt som bare det – fungerer bra på scenen, og har en distinkt stemme. Men stemmen er ikke definert; fin når den er raspete, ikke bra når hun legger på på slutten av refrenget. Og kanskje viktigst: ikke umiddelbart hvilken sang denne er et plagiat av!

Bedømming: 4 (denne kan vokse)

Førsteinntrykk MGP semifinale 2, Florø 26/01/2013

Andre semifinale står nå på tapetet og vi tar turen ut i havgapet og til Florø. Sløret ble i kveld (onsdag) trukket fra for de sju deltakerne til lørdag. Første semifinale leverte bidrag av svært varierende klasse, men Datarock var min umiddelbare favoritt. Så får vi se om vi finner en sterk utfordrer i denne semien. Jeg hørte på «The Underground» før jeg tok tak i disse sju, for alt må måles opp mot første semifinales overraskende andreplassering.

Hør bidragene på nrk.no (krever Spotify, Wimp eller iTunes)

1. Martin Blomvik – Det va ‘kje mi tid

Ung og ubeskrevet sanger med Lars Vaular-ambisjoner synger på den forhatte Ålesundsdialekten. Kanskje det slår an internasjonalt, men det er kanskje et større spørsmål om det slår an her på berget.

Førsteinntrykk: Helt godkjent start på sangen. Vers og refreng passer godt sammen, men det er noe uforløst med refrenget – Martin Blomvik får ikke trykket helt på og jeg synes ikke melodien og rytmene passer helt sammen heller. Kanskje litt for flinkis med å velge dialekt, men det gir noe til sangen. Men jevnt over er dette absolutt godkjent, sangen fungerer og fremstår som en god helhet. Dog kanskje litt ensformig. 4

2. Annsofi – I’m with you

Tidligere talentshow-deltaker som stiller fullstendig i skyggen av låtskriveren – århundrets one-hit wonder Aleksander Rybak. Må Norge sende enda en folkemusikk- og feleinspirert popsang til Eurovision?

Førsteinntrykk: For det første: ikke overbevisende engelsk! Versene mangler intensitet og innlevelse, de er rett og slett uspennende. Og refrenget mangler en gjennomførende melodi, det er harmonier som bare kommer etter hverandre uten noen plan. Det blir veldig anonymt selv om Annsofi prøver å skape en tilstedeværelse. Og sangen høres veldig gammeldags ut. Men likevel høres det ikke så altfor ille ut, vi har hørt verre bidrag. Sterk 2

3. Shackles – On hold

To unge jenter som også har bakgrunn fra talentkonkurranser på TV – men som også har gitt ut plater (riktignok singler og dermed ikke kommet ut på plate), men har visst gjort en viss suksess. Går de videre, eller blir de ventemusikk på Dolly Dimples?

Førsteinntrykk: I motsetning til mange av de andre sangene versene i «On hold» ganske bra. De har en god melodi og henter bra inspirasjoner fra R’n’B fra de siste årene. Rytmen i bunn er okei. Men refrengene er en katastrofe! Jeg vet ikke hva de har tenkt på her. Et fullstendig rot! De interessante sidesprangene i versene faller fullstendig pladask når de videreutvikles i refrenget.  Svak 3

4. Hans-Erik Dyvik Husby – No one

Nå kommer tungvekterne inn i konkurransen (beklager pun)! Hank fra Turboneger er på tur gjennom alle sjangre som finnes på jakt etter en form for mening, og nå har han stoppet opp ved powerpop. Von Himmel eller von Helvete?

Førsteinntrykk: Tidlig 90-tall er tilbake. Vil vi ha det? Dette er skuffende fra Hank! Stemmen passer absolutt ikke til sangen, og sangen er uinspirert, likegyldig og følger powerpop-formularet til punkt og prikke – og er dermed fullstendig uinteressant. Det virker som om Hank bare står og traller i tre minutter. Ingen melodi man husker, ikke noe refreng man nynner på. Dette var kleint! Svak 2.

5. Fjellfolk – Ulvetuva

Trio fra lengst uppe i Setesdalen! Til Melodi Grand Prix har de tonesatt et gammelt, lokalt sagn og forteller sin versjon i en blanding av folkemusikk og pop. Dette kan fungere i den norske MGP, men ute i Europa?

Førsteinntrykk: Starter opp veldig anonymt og i versene snubler virkelig melodien fremover. Gir rett og slett et dårlig førsteinntrykk! Men når refrenget kommer, da blir det noe helt annet! Da smyger det seg frem en nydelig blanding av godt pophåndverk og gode folkemusikktoner og -rytmer. Tenk om de kunne gjort noe med versene, da hadde det blitt vidunderlig, Men slik sangen er nå så blir det ikke toppkarakter. 4.

6. Haji – Shine with me

Haji returnerer til MGP etter å ha deltatt i fjor også. Denne gangen står han på scenen alene og skal prøve å se inn i øynene til alle jenter og si at han elsker akkurat deg!

Førsteinntrykk: Fjortispop på dusinnivå. Musikalsk er dette bedrøvelig. Sjangeren krever et klistre-seg-med-en-gang-refreng, og det har denne sangen på ingen som helst måte. Må nok gå for å smelte nok ungpikehjerter for å ha noen som helst sjanse her. Svak 2.

7. Margaret Berger – Feed you my love

Jeg har virkelig sans for Margaret Berger – det har riktignok blitt noen år siden «Samantha» og «Lifetime guarantee», men elektropop scorer alltid litt høyere hos meg enn de fleste andre sjangere. Så du må kanskje ta terningkastet med en klype salt.

Førsteinntrykk: Aggressive technorytmer med Margaret Bergers myke, men energiske stemme over. Versene bygger fint opp mot refrengene – versene lover at det kommer noe bra, og det gjør det. Ryddig og gjennomprofesjonell melodilinje som bærer sangen veldig godt. Moderne, men med litt tilbakeskuende blikk likevel. Jeg liker dette veldig godt. Men mangler sangen kanskje det lille ekstra? Sterk 5.

—

Konklusjoner

Til finale

Martin Blomvik og spesielt Margaret Berger har solide sanger som jeg begge tror er sikre på å gå videre. Men er det en liten mulighet for at de stjeler poeng fra hverandre? Fjellfolk leverer noe annerledes og er milevis bedre enn etno-rival Annsofi, så jeg har god tro på dem også. Største utfordrer er Shackles.

Førsteinntrykk MGP semifinale 1, Steinkjer 19/01/2013

Da er det endelig på tide på å reise ut i distrikts-Norge og se hvem som får lov til å komme til storbyen og kjempe om en tur over svenskegrensa og den store semifinalen i Eurovision Song Contest 2013! Råharrye Steinkjer tar imot første semifinale og årets deltakere spenner vidt – visepop til rockabilly til opera-metal. Og noen store navn også. Vi gleder oss!

Hør bidragene på nrk.no (krever Spotify, Wimp eller iTunes).

1. Vidar Busk – Paid my way

Litt overraskende deltakelse av en riktignok folkekjær og vel respektert artist. Vidar Busk er solid og erfaren og kommer uansett til å levere på scenen.

Førsteinntrykk: Rockabilly har kræsjet og brent i Eurovision før, så det lover kanskje ikke så bra. Men jeg har tro på et godt sceneshow – det trenger sangen for å appellere til publikum. Død sjanger som jeg tviler på får en gjenfødelse innen mai.  Sangen fungerer på en måte, men det er ikke noe definert refreng. Greit å høre på, men ikke noe man husker på. Okei rytmer, ikke noe mer. Svak 3.

2. Carina Dahl – Sleepwalking

Retur for MGP 2011-deltakeren Carina Dahl, en av disse unge artistene der talentet ikke når opp til ambisjonene. Det kan vel ikke gå så altfor galt med en enkel popmelodi?

Førsteinntrykk: Popmelodi som ikke stikker seg ut på noen som helst måte. Høres veldig 2013 ut, den bruker de fleste metodene som finnes i en melodismeds verktøykasse. Versene er middels og refrenget mangler kicket som gjør at du husker det. Det virker å være bruke mye autotune. Også et minus at jeg var helt sikker på at den het «Streetwalking» da den ble presentert på NRK, og det gir ikke de beste assosiasjonene. Svak 3

3. Tom Hugo – Det er du

Sørlandets store håp under årets MGP. Tom Hugo har hatt en anonym karriere til nå, men har i de senere årene endelig brutt vannskorpen. Landskjent etter MGP?

Førsteinntrykk: Forstyrrende plystring! Grei visepop som har en harmonisk melodilinje. Godt ørefyll som gir litt løfter om vår og kanskje sommer. Likefullt for anonym til å vinne noe, men kan få en respektabel plassering. Kanskje kontroversielt: men denne fungerer ikke på sørlandsk! Verdt å lytte på en gang til. Svak 4.

4. Gromth og Emil Solli-Tangen – Alone

Dette virker som om noen skal prøve å bevise noe; prøve å slå seg frem i verden. Metalbandet Gromth gjør alt for å bli en del av Norges suksessrike eksportindustri og lillebror Emil vil ta tronen i Solli-Tangen-klanen.

Førsteinntrykk: Virker som en litt malplassert Emil Solli-Tangen inni alt dette her. Det hadde fungert bedre hvis Emil hadde vært eneste vokalist, for vokalistene fungerer på ingen måte sammen. Og melodien Solli-Tangen synger er rett og slett ikke god nok. Metal-en er uspennende. 2.

5. Julie Bergan – Give a little something back

Kan vi få en overraskelse fra et hittil uskrevet blad? Unge Julie Bergan ønsker å tre inn i tradisjonene fra de siste års store kvinnelige vokalister.

Førsteinntrykk: Julie går i fellen i begynnelsen og legger mer i sangen enn det den er god for. Stemmen blir utflytende og det er vanskelig å forstå hva hun synger. Men: endelig et godt refreng! Litt rotete, men melodien i refrenget beveger seg uanstrengt fremover og høres rett og slett bra ut. Må jobbe med å få småversene og alle broene melodisk bedre og rett og slett til å sitte bedre. Godt pophåndverk, og har potensiale. Men må altså finpusses. 4.

6. Mimi Blix og Doc MC – Catch me

Nok en av glamourmodellene med store ambisjoner. Talentet er igjen det store spørsmålet, prøver hun å fremføre denne sangen på en troverdig måte eller blir det spill på sex igjen?

Førsteinntrykk: Pinlige rim i begynnelsen, ikke den beste starten, det. Dance-rytmer som nok funker på dansegulvet. Men det er derimot irriterende at disse rytmene blir brukt til vokalen også. Mangler dermed det som gjør en dancelåt interessant. Intetsigende låt. Sterk 2

7. Datarock – The Underground

Datarock! De rødkledte bergenserne fornekter seg ikke. De er der til en hver anledning virker det som nå – på plate, på konsert, på Det store korslaget – og nå altså i Melodi Grand Prix. Lykke til, vi krysser fingrene!

Førsteinntrykk: Jo, dette tror jeg kan slå godt fra seg nasjonalt – og internasjonalt! Sangen lever og fungerer på mange nivåer – både på dansegulvet og på radioen og – på scenen. Sangen bobler over av kreativitet og glede og alt. Du husker strofen «Dance to the sound of the underground» med én gang! Herlig selvreferende – og referanser til annet. Stiger og stiger! Svak 6!

—

Konklusjoner

Til finale

Datarock er bankers. Alle andre bidrag i Melodi Grand Prix i år vil bli målt opp mot denne. Da er det er vanskeligere å velge ut de to andre som jeg tror går til finalen. Jeg tror Tom Hugo er en av dem, for jeg tror han kommer til å fremstå bra og sjarmerende nok til å kapre en del stemmer. Siste plassen gir jeg til Carina Dahl – sangen hennes er såpass allmenngyldig at den går hjem hos mange nok TV-tittere. Jeg håper på Julie Bergan i Carina Dahls sted.

Førsteinntrykk 2013: Ukraina

Ukraina pleier så godt som alltid å være en «dark horse» når det nærmer seg finaletid, selv om det har blitt med den ene seieren til Ruslana og hennes ville danser, men tamme melodi i 2004. I fjor gikk alt galt og de sendte katastrofale «Be my guest» med Gaitana som var en plage for øret. For å statuere Bourdieus eksempel om dårlig smak, krek den seg til finalen og vi måtte høre den en gang til. I år er det unge og vakre Zlata Ognevitsj som med «Gravity» kom seirende ut fra den hjemlandske finalen som talte hele 20 deltakere. Kanskje for å gjøre ting mer håndterbart, trakk en av deltakerne seg etter å ha fremført sangen sin, så Zlata slo 18 motstandere og vant tur til Malmö.

Vi bør ha forventninger.

Inntrykk fra første gjennomlytting

Sår start på denne balladen, bra stemme på Zlata. Overdrevet dramatisk. Mannsstemmene står ikke til kvinnestemmen. Veldig rotete komposisjon, men det er både trøkk og en viss melodisk gjennomgangstone i sangen. Hun prøver å gjøre en middelmådig sang bedre med å prøve å briljere med stemmen, men det faller igjennom. Sitter ikke igjen med en god følelse etter denne sangen. Det kan godt skyldes den urteite slutten.

Bedømming: 3

Førsteinntrykk 2013: Litauen

Så, ikke noen potensielle vinnere ennå.

Litauen er et interessant Eurovision-land. Enten sender de noe som publikum liker, men juryene hater (oppesen «We are the winners» (2006), kjekkaske «Eastern Europen Funk» (2010), eller fjorårets maniske «Love is blind»), eller så sender de noe som juryene elsker, men som publikum ikke fordrar (Eurovisions aller mest søvndyssende sang «Nomads in the night» (2008) – seriøst, se den!, vokalonani uten melodi «C’est ma vie» (2011)). Så kan endelig litauerne finne den gyldne blanding? Kanskje ikke, da vinnermelodien «Something» med Andrijus Pojavis fikk full pott fra jury, men ikke fra publikum i den litauiske finalen.

Inntrykk fra første gjennomlytting

Førsteinntrykk er 80-tallspop – har absolutt hørt noe lignende før. Men i motsetning til de fleste andre sangene til nå har denne faktisk noe som ligner melodi. Ingen større höjdare, men endrer man såpass lite på en suksessformel så blir det ikke så altfor galt. Trodde riktignok at det var påkrevd av alle Eurovision-deltakere å kunne uttale «Love» riktig.

Jeg kom på hva den minnet meg om: Sveits’ deltaker fra 2009, Lovebugs med «Highest Highs». De kan nok hente inn litt royalties.

Bedømming: 3

Førsteinntrykk 2013: Albania

Tre land har valgt sine representanter i løpet av juletiden, så her kommer den første av de tre: Albania. Albania feirer tiårsjubileum i Eurovision og sender en overraskende stor andel av sine bidrag på sitt hjemlige språk, slik som fjorårets kattemusikk «Suus». Slik er det også i år, da Adrian Lulgjuraj og Bledar Sejko deltar med «Identitet» for Albania. De ligner kanskje på en litt eldre versjon av Lou og Andy fra Little Britain (se her), men dette kan sikkert bli interessant.

Inntrykk fra første gjennomlytting

Har et visst folkelig preg på sangen – men kanskje ikke av beste kvalitet. Og 80-tallsrocken var ikke en god kobling. Vi har sett hvordan folkemusikk og 80-tallsrock ikke skal kombineres, se Slovenia 2010 (nr 6 i på min liste over mest pinlige Eurovision-sanger). Jeg vet ikke helt hvordan dette skal nå hjem hos noen. Tam heavy i deler på slutten, ikke noe godt refreng. Burde vektlagt folkemusikkdelen mer, da den har noen interessante rytmer. Dette går ikke hjem hos meg.

Bedømming: 2