Førsteinntrykk Melodi Grand Prix, semifinale 1, 7/3-2014

Da er både artistene og sangene i årets Melodi Grand Prix lansert. Etter flere år med god deltakelse fra etablerte artister, er det ikke til å unngå at årets lineup virker ganske skuffende. Det finnes noen gode musikere her, slik som Linnea Dale, El Cuero og Moi, men det når ikke helt opp mot fjoråret. Det er bare å kaste seg over bidragene og håpe at musikken kan nå opp mot fjorårets gode år. Tre av fem deltakere går til finalen, så det er ikke mye utskilling her.

Bidragene kan høres på Spotify eller Wimp.

1. Hilda og Thea Leora – Best friend’s boyfriend

En ung duett der retronavnene florerer. Men det virker som om det norske musikkmaskinen har tro på disse, med platekontrakt til begge allerede. Første steg til stjernestatus?

Førsteinntrykk: Førsteinntrykket man får er at dette er rotete. Det er noe feil med instrumenteringen her og der; strykerne virker malplasserte og trommemaskinen er forstyrrende. Det høres rett og slett billig ut. I tillegg synger artistene litt i munnen på hverandre. Versene er ikke noe å rope hurra for, men refrenget, selv om det er enkelt, fungerer ganske greit. Det er en lett popsang som høres nok litt gammelmodig ut. Jeg kommer ikke til å høre mye på dette. Sterk 2

2. Mo – Heal

En tidligere X-Factor-deltaker som fikk artistkarrieren satt på en lengre pause på Utøya. Nå er tiden her for å stå på scenen igjen.

Førsteinntrykk: Jeg er ikke så veldig begeistret for denne heller. En slags ballade som prøver å være både pianoballade og elektropop. Rytmene, spesielt trommemaskinen i refrenget fungerer ikke. Igjen trengs en opprydning i sangen. Sangen begynner ganske tregt, og de høye hmmm-ene forstyrrer. Vers 2 er bra, og det er refrenget egentlig også. Det er noen greie melodilinjer i refrenget, og hadde kommet bedre frem med litt færre forstyrrende elementer. Svak 3

3. Dina Misund – Needs

Kudos når artisten har komponert sangen selv! Dina er en artist i grenselandet mellom pop og country. Det kan holde til finaleplass i MGP, det.

Førsteinntrykk: I Melodi Grand Prix stiller man ikke opp med et albumspor. For det er det denne sangen er. Den er behagelig der den rusler avgårde. Melodien bukter seg som en liten elv uten noen at den vet helt hvor den skal. Anonymiteten ved sangen er det som gir den albumsporstatus. Dina har en særegen stemme, vet ikke om jeg klarer helt å sette pris på den. Stikker seg ikke ut på noen annen måte enn sjanger. Svak 3

4. Linnea Dale – High hopes

Den mest fremtredende artisten til nå er Linnea Dale. Har ikke hørt mye på henne selv, men likte veldig godt Sometimes hun sang med Donkeyboy. Får ha noen forhåpninger her.

Førsteinntrykk: Nja, jeg liker deler av denne her. Det er noen interessante melodiske grep her og der da melodien går i litt uventede retninger. Refrenget er ikke bra første gang du hører det, men det blir litt suggererende etter hvert. Prøver å kamuflere mangel på tilgjengelighet i melodi med mer tilgjengelige rytmer. Annerledes. Er ikke helt i mål på denne. Ekstrapoeng for elektropop fra meg, men er ikke overbevist. 4

5. TIMBRE/Frikk Heide-Steen/Ida Stein – Frozen by your love

House-musikkens inntog i Melodi Grand Prix har vi ventet en stund på. Her er den, og det er som ofte i Melodi Grand Prix en sjangerblanding hos artistene: en produsent/DJ, en tidligere Sølvgutt og en popsangerinne.

Førsteinntrykk: Problemet her er at dette er ikke spesielt god house en gang. Det virker som om man har valgt en rytme og en melodilinje fra en liste med forhåndsdefinerte houserytmer og -melodier, og så har man fått dette. Verken Frikk eller Ida har tilstrekkelig vokal tilstedeværelse til å prege sangen på noen spesiell måte. Kjedelig. Sterk 2

—

Konklusjoner

Til finale: Tror både Linnea Dale og Timbre/Frikk Heide-Steen/Ida Stein til slutt går til finalen. De har sene startnummere og passer for musikk på en fredag. Hilda og Thea Leora er mitt tips til siste plassen. En skuffende første semifinale.

 

Førsteinntrykk 2014: Hviterussland

Spørsmålet er nå om hvor mye vits det er å skrive akkurat dette førsteinntrykket. Hviterussland kan ikke førsteinntrykk! I alle de FIRE siste årene har sangen som vant den hviterussiske finalen ikke vært den sangen Hviterussland har deltatt med i Eurovision Song Contest. I 2010 bestemte bandet seg for å konkurrere med en annen sang, i 2011 ble sangen «I am Belarussian» diskvalifisert fordi den hadde blitt spilt offentlig før fristen, i 2012 ble både sang og artist byttet ut etter en etterforskning igangsatt av president Lukasjenko selv, og i fjor fikk den opprinnelige 2012-vinneren stå på scenen, men med en annen sang. Så nå forstår du min skepsis til å skrive om årets nåværende hviterussiske bidrag.

Det triste med alt dette her er jo at Hviterussland aldri har bidratt med et bra bidrag. De kan bytte om så mye de vil, men det er bare trist det de kommer med. Sangene høres alltid utdatert ut, selv til Eurovision Song Contest å være. Det er alt fra brautende «Work your magic» fra 2007 (som utrolig nok klarte en sjetteplass!) som startet powerpop-bølgen fra Hviterussland, via den håpløse «Butterflies» i 2010 (husk vingene!) til lettbeint nasjonalisme i «I love Belarus» året etter. Årets bidrag heter «Cheesecake«. Ingenting tyder på historiens første bra bidrag fra den siste sovjetstat i år. Artisten er 31 år gamle Jurij Vastsjuk, mest kjent som TEO. Take it away, TEO!

Inntrykk fra første gjennomlytting

Nei. Nei, nei, nei, nei. Dette fungerer ikke. Hvor er musikaliteten? Rytmene fungerer på en måte, men melodien er jo ikke der i det hele tatt. Dette er nesten ikke musikk. Sang-rappen er cheesy (sorry). Det går inn ene øret og ut andre. Ekstremt ensforming og repeterende. Dette liker jeg ikke! Ser jo hvor utdatert det er når referansene i teksten er Patrick Swayze.

Håper de bytter sang.

Bedømming: Svak 2