Kvelden før kvelden før kvelden var det tid for å åpne den første julegaven, og for en gave som Albanias statsfjernsyn RTSH gav oss i år igjen. Husk at en nasjonal Eurovision-finale er for hele året, ikke bare for julen! Skandaler sto i kø; artister som trakk seg i protest på forhånd, en åpenbar korrupt jury med en svært tvilsom musikksmak, publikumsfavoritter som ble værende igjen i semifinalen og en publikumsvinner som glemte teksten og nesten snublet på scenen. ESC 2009-deltaker Kejsi Tola var en av de som trakk seg. Og da har vi ikke snakket om selve sendingen ennå. Stemmeresultatene ble forsinket og vertene slet med å finne på noe å si i mellomtiden. Innslagene med en italiensk-albansk komiker var det ingen som lo av, og vi kunne høre kun spredt applaus – mest av høflighet og med en god del medynk med en komiker på fullstendig feil scene.
Noen vil kanskje si at det var svært dristig og fremtidsrettet av den albanske juryen å velge en muskelbunt i kjole som vinner av Festivali i Këngës. FiK-vinner Jonida Maliqi hadde musklene til å bære hvem som helst av konkurrentene av Eurovision-scenen i Tel Aviv, men hun nøyde seg med å synge dem av scenen med «Ktheju tokës«! Men årets vinner Mal Retkoceri viste bicepsene mest for å skjule at synging ikke var hans sterke side, i hvert fall i vinnerbidraget «Çmendur«. Skriking var mer hans stil. Det siste minuttet er smertefullt å høre på! I semifinalen hentet jeg inn søstera mi for å se på Mals tvilsomme kostymevalg, og i finalen var min første tanke «Hvordan i alle dager klarte han å kvalifisere til finalen?»
I hvert fall da min umiddelbare favoritt Luan Durmishi og «Përsëritja» røk i semifinalen. Etter at 2Farm og fantastiske og frenetiske «Atomike» ble nummer tre i fjorårets finale, så hadde jeg et reelt håp om at årets eneste sang som stakk seg ut som annerledes skulle få en fortjent sjanse. Men det var ikke juryen – som har all makt i Festivali i Këngës – med på, og det ble ikke finaleplass på Luan. Derfor ble finalen et antiklimaks, i hvert fall frem til resultatene skulle leses opp.
Kritikerprisen gikk til Martina Serreqi og «Vetëm ty» – en sang så anonym at jeg ikke hadde lagt merke til selv om jeg hadde hørt den i både semifinalen og finalen. Og nå som jeg hører sangen på nytt er jeg fortsatt ikke sikker på at jeg har hørt den før. Men Martina har en sterk stemme. Peter Pan Quartet og «Edhe një herë» ble valgt som beste nykommer med albansk countrypop. Shpat Deda tok tredjeplassen med gitarpop i «S’mund t’fitoj pa ty» stående alene med en kassegitar og en sang som var best egnet som heismusikk. Andreplassen gikk til supertradisjonelle «Në ëndërr» som ingen kunne protestert hvis jeg hadde sagt at den deltok i 2007. Repetitiv som fy. Så var det altså Mal Retkoceri som ble kronet vinner av Festivali i Këngës.
Heldigvis er det ikke lenger juryen i Festivali i Këngës som bestemmer hvilken sang Albania sender til Eurovision Song Contest. I stedet er det stemmene til folket som bestemmer, og de valgte ingen av juryens favoritter. I stedet falt valget på stjernen Besa Kokëdhima og «Zemrën n’dorë» («Hjertet i hånden«). Dette altså til tross for at det så ut som om Besa glemte teksten tidlig i sangen.
37 år gamle Besa tok musikkutdanningen i Storbritannia og har vært stjerne på den albanske musikkhimmelen i over 20 år, og har fire album og en rekke sanger bak seg. Hun har i de siste årene også vært dommer i The Voice of Albania. Albania har fire finaledeltakelser de siste fem årene, og selv i fjor ble det 10. plass fra den albanske diasporaen og andre sympatisk innstilt til den vilt overdramatiserte familiehyllesten «Duje«.
Førsteinntrykk
Vel, Albania endrer ikke på formularen sin til Eurovision Song Contest. Tradisjonell og stort sett forutsigbar albansk popmusikk med en erfaren kvinnelig sanger med en sterk og uttrykksfull stemme. I stedet for å utvikle sangen til et nytt nivå brukes den tradisjonelle albanske oppskriften: pøs på med mer og mer stemmeprakt. Rappen er imidlertid svært uventet, og selv om den er eksemplarisk utført er rappen en unødvendig del av sangen. En kompetent skrevet sang som ikke klarer å henge igjen i minnet. Det som sitter igjen i minnet er derimot BH-en; få med deg både semifinale- og finale-BH-en!
5/10