Monthly Archives: desember 2023

Førsteinntrykk 2024: Albania

Kvelden før kvelden før kvelden var det tid for å åpne den første julegaven, og for en gave som Albanias statsfjernsyn RTSH gav oss i år igjen. Husk at en nasjonal Eurovision-finale er for hele året, ikke bare for julen! Skandaler sto i kø; artister som trakk seg i protest på forhånd, en åpenbar korrupt jury med en svært tvilsom musikksmak, publikumsfavoritter som ble værende igjen i semifinalen og en publikumsvinner som glemte teksten og nesten snublet på scenen. ESC 2009-deltaker Kejsi Tola var en av de som trakk seg. Og da har vi ikke snakket om selve sendingen ennå. Stemmeresultatene ble forsinket og vertene slet med å finne på noe å si i mellomtiden. Innslagene med en italiensk-albansk komiker var det ingen som lo av, og vi kunne høre kun spredt applaus – mest av høflighet og med en god del medynk med en komiker på fullstendig feil scene.

Noen vil kanskje si at det var svært dristig og fremtidsrettet av den albanske juryen å velge en muskelbunt i kjole som vinner av Festivali i Këngës. FiK-vinner Jonida Maliqi hadde musklene til å bære hvem som helst av konkurrentene av Eurovision-scenen i Tel Aviv, men hun nøyde seg med å synge dem av scenen med «Ktheju tokës«! Men årets vinner Mal Retkoceri viste bicepsene mest for å skjule at synging ikke var hans sterke side, i hvert fall i vinnerbidraget «Çmendur«. Skriking var mer hans stil. Det siste minuttet er smertefullt å høre på! I semifinalen hentet jeg inn søstera mi for å se på Mals tvilsomme kostymevalg, og i finalen var min første tanke «Hvordan i alle dager klarte han å kvalifisere til finalen?»

I hvert fall da min umiddelbare favoritt Luan Durmishi og «Përsëritja» røk i semifinalen. Etter at 2Farm og fantastiske og frenetiske «Atomike» ble nummer tre i fjorårets finale, så hadde jeg et reelt håp om at årets eneste sang som stakk seg ut som annerledes skulle få en fortjent sjanse. Men det var ikke juryen – som har all makt i Festivali i Këngës – med på, og det ble ikke finaleplass på Luan. Derfor ble finalen et antiklimaks, i hvert fall frem til resultatene skulle leses opp.

Kritikerprisen gikk til Martina Serreqi og «Vetëm ty» – en sang så anonym at jeg ikke hadde lagt merke til selv om jeg hadde hørt den i både semifinalen og finalen. Og nå som jeg hører sangen på nytt er jeg fortsatt ikke sikker på at jeg har hørt den før. Men Martina har en sterk stemme. Peter Pan Quartet og «Edhe një herë» ble valgt som beste nykommer med albansk countrypop. Shpat Deda tok tredjeplassen med gitarpop i «S’mund t’fitoj pa ty» stående alene med en kassegitar og en sang som var best egnet som heismusikk. Andreplassen gikk til supertradisjonelle «Në ëndërr» som ingen kunne protestert hvis jeg hadde sagt at den deltok i 2007. Repetitiv som fy. Så var det altså Mal Retkoceri som ble kronet vinner av Festivali i Këngës.

Heldigvis er det ikke lenger juryen i Festivali i Këngës som bestemmer hvilken sang Albania sender til Eurovision Song Contest. I stedet er det stemmene til folket som bestemmer, og de valgte ingen av juryens favoritter. I stedet falt valget på stjernen Besa Kokëdhima og «Zemrën n’dorë» («Hjertet i hånden«). Dette altså til tross for at det så ut som om Besa glemte teksten tidlig i sangen.

37 år gamle Besa tok musikkutdanningen i Storbritannia og har vært stjerne på den albanske musikkhimmelen i over 20 år, og har fire album og en rekke sanger bak seg. Hun har i de siste årene også vært dommer i The Voice of Albania. Albania har fire finaledeltakelser de siste fem årene, og selv i fjor ble det 10. plass fra den albanske diasporaen og andre sympatisk innstilt til den vilt overdramatiserte familiehyllesten «Duje«.

Førsteinntrykk

Vel, Albania endrer ikke på formularen sin til Eurovision Song Contest. Tradisjonell og stort sett forutsigbar albansk popmusikk med en erfaren kvinnelig sanger med en sterk og uttrykksfull stemme. I stedet for å utvikle sangen til et nytt nivå brukes den tradisjonelle albanske oppskriften: pøs på med mer og mer stemmeprakt. Rappen er imidlertid svært uventet, og selv om den er eksemplarisk utført er rappen en unødvendig del av sangen. En kompetent skrevet sang som ikke klarer å henge igjen i minnet. Det som sitter igjen i minnet er derimot BH-en; få med deg både semifinale- og finale-BH-en!

5/10

Legg igjen en kommentar

Filed under Albania, Eurovision, Eurovision Song Contest 2024, Førsteinntrykk, Førsteinntrykk 2024

Førsteinntrykk 2024: Tsjekkia

Frankrike var rekordtidlige med å annonsere sitt bidrag til Eurovision Song Contest, og Tsjekkia følger opp med den tidligste finalen i hvert fall jeg kan huske. Allerede 4. desember samlet den tsjekkiske rikskringkasteren ČT sju artister på konsertklubben Roxy i Praha for finalen av ESCZ, og hele Europa var med! Finalen ble i tillegg til å bli sendt direkte på tsjekkisk TV også sendt direkte på Youtube-kanalen til Eurovision Song Contest og som i fjor var avstemmingen åpen for hele verden. Ikke noe tsjekkisk innslag, alle intervjuer og alle sanger var på engelsk.

Finalen var lagt opp på samme måte som fjorårets tsjekkiske finale, og ČT hadde generøst utvidet TV-flaten med hele 5 minutter slik at fjorårets keitete vert Adam Mišík kunne få være enda mer pinlig keitete i år. Det har blitt en tradisjon nå! For å gi litt Eurovision-kredibilitet til den tsjekkiske finalen var Østerrikes bronsevinner i Eurovision i 2018 Cesar Sampson hyrt inn for å ta seg av intervjuer og noen analyser.

ESCZ er den klart korteste finalesendingen for Eurovision Song Contest med sine 45 minutter, og da sju artister skulle få fremført sine sanger gjaldt det å haste på! Artistene opptrådte hendig nok i alfabetisk rekkefølge, og som i fjor var både opptredener og lydkvalitet langt fra det ferdige produktet. Den knøttlille scenen i Roxy gjorde det nær umulig å lage noe sceneshow. Det var ikke mange artister i årets finale som hadde snakket med en scenograf – eller en kostymedesigner!

I fjor hadde mange store forventninger til Vesna og «My sister’s crown«. Da var det amatørmessig kaos på scenen i Roxy, men musikkvideoen var kanskje den mest forseggjorte og mest symboltunge. Dessverre for Tsjekkia manglet idéen for sceneshowet i Liverpool, og jeg husker kun rosa drakter og at alle seks artistene hadde lånt Slavko Kalezićs flette fra 2017.

Min stemme i årets ESCZ gikk til Lenny. «Good enough» var en fin og varm ballade som riktignok aldri nådde helt gjennom. Da stemmene ble talt opp da avstemmingsperioden var slutt én uke seinere ble det bare en femteplass på henne. Juvet mellom hva tsjekkerne ville ha og det Europa ville ha kunne imidlertid ikke vært større! Mens tsjekkerne gikk mann av huse for å stemme på Elly og «The angel’s share» (59% av tsjekkernes stemme), så ville Europa ha Aiko og «Pedestal» (59% av Europas stemmer). Forskjellen var såpass gedigen at man nesten kunne tro at det hadde skjedd en feil i stemmeopptellingen. Aiko fikk nemlig bare 5,7% av tsjekkernes stemmer og Elly fikk kun 14% av Europas stemmer.

I og med at tsjekkernes stemmer kun sto for 30 % av stemmene var det altså Aiko og «Pedestal» som skal representere Tsjekkia i Malmö. Aiko er noe så sjelden som en artist som allerede var representert på en av mine egne spillelister på Spotify etter at algoritmen hadde valgt henne ut til meg! «Daughter of the sun» er en flott elektropop-sang fra 2021 som gjerne kan få flere avspillinger.

Aiko – eller Alena Shirmanova-Kostebelova som fødenavnet hennes er – er født i Moskva, men er oppvokst i Tsjekkia. Hun flyttet til London allerede i tenårene og har senere etablert seg i Brighton. 23-åringen gav ut sitt første album i 2018, og hennes nyeste album, «Fortune’s child», ble sluppet i oktober og inneholder hennes Eurovision-sang.

Førsteinntrykk

Jeg har valgt å basere førsteinntrykket mitt både på musikkvideoen og på opptredenen i ESCZ. Å kun basere på den katastrofale live-opptredenen ville vært urettferdig for de tsjekkiske sjansene.

Hektisk elektropop med indie-preg. Indie er underrepresentert i ESC, og kombinert med elektropop er svært sjelden å se. Både live-opptreden og musikkvideoen presenterer en sang som virker uferdig skrevet, instrumentert og produsert. Ideene er der, men det er jobbet altfor lite med ideene for å gjøre dem gode. Jeg liker egentlig melodien i sangen, men utviklingen i sangen er for dårlig. Sangen blir veldig ropete (og bjeffete!) mot slutten, det virker nesten som om Aiko blir frustrert over at sangen ikke har blitt bedre. Alt er feil med fremføringen i ESCZ. Bare å glemme alt vi så på scenen og prøve på nytt..

5/10

Legg igjen en kommentar

Filed under Eurovision, Eurovision Song Contest 2024, Førsteinntrykk, Førsteinntrykk 2024, Tsjekkia, Uncategorized