Førsteinntrykk 2017: Sverige

Det ble ikke seier på Sverige i fjorårets Eurovision Song Contest. Og det selv om de stilte med den beste sangen i hele Eurovision Song Contest i fjor. Jeg snakker selvfølgelig ikke om Frans og «If I were sorry«, for den var middelmådig og litt kjedelig. Jeg snakker selvfølgelig om Petra Mede og Måns Zelmerlöw som med «Love love peace peace» viste hvordan man burde lage en ESC-vinner og kom i skade for å lage et show som aldri kommer til å overgått i Eurovision Song Contest.

Jeg vurderte seriøst å reise til finalen i Melodifestivalen i år, men valgte til slutt å bli hjemme. Og med tanke på kvaliteten i årets svenske finale var det kanskje det riktige å gjøre å bli hjemme. På den annen side hadde jeg sluppet å lide meg igjennom årets norske finale, som gikk samtidig.

For kvaliteten i den svenske finalen var noe lavere enn den har vært de siste årene. Flere av de sju deltakerne som har vært med i Melodifestivalen tidligere kom med langt dårligere sanger, spesielt Ace Wilder, som jeg er overrasket i det hele tatt gikk til finalen. Den store snakkisen var derimot sjokket over at ESC-vinner fra 2012, Loreen, ikke klarte å kvalifisere seg til finalen (at tidligere ESC-vinner Charlotte Perelli røk ut i delfinalen forventet de fleste). Loreen har aldri vært redd for kontroverser, og mange tok hennes «Statements» som en sang med litt for mye politisk innhold. Sangen var bra, men det var også 18-årige Anton Hagmans «Kiss you goodbye«, som hun røk mot.

Robin Bengtsson vant Melodifestivalen med «I can’t go on«, og for det kan han takke arrangøren. For Bengtsson var bare tredjevalget hos det svenske folk (min favoritt Nano fikk flest publikumsstemmer), og grunnen er stemmesystemet. I jaget etter stadig flere publikumsstemmer kan man nå gi alle sanger 0-5 stemmer gratis i Melodifestivalens app. Når det kommer inn 13,5 millioner stemmer, så fordeles de relativt jevnt ut over deltakerne. Det er forsåvidt greit, men når man kombinerer det med jurystemmer som absolutt ikke fordeles jevnt utover, blir juryens rolle overdrevent viktig. Mens det var 27 poeng mellom mest populære og minst populære sang hos publikum (57 for flest, 30 for færrest) var det hele 91 poeng mellom Bengtsson som juryens favoritt og det stakkars ene poenget som 87 år gamle Melodifestivaldebutant Ove Thörnqvist fikk. I praksis var det bare Nano og Bengtsson som kunne vinne etter at vi fikk høre juryens stemmer noen minutter før telefonlinjene stengte. SVT MÅ gjøre noe med dette før neste års Melodifestival, men jeg tviler på at de gjør det.

Bengtsson deltok i Melodifestivalen i fjor, vant delfinalen, men ble bare nummer fem i selve finalen. Han ble kjent gjennom svensk Idol i 2008, men har bare gitt ut ni singler (inkludert Melodifestival-bidragene) og én EP siden da. «I can’t go on» er blant annet skrevet av Robin Stjärnberg, som deltok i ESC for Sverige på hjemmebane i 2013.

Førsteinntrykk

Kommer til å score greit blant homsesegmentet i Eurovision Song Contest. Stilig og selvsikker, det skal han ha! Sangen er for dårlig. Middelmådig pluss svensk popmusikk skrevet for å imponere i Melodifestivalen. Er det godt nok for å gjøre det bra i Eurovision Song Contest? Effektivt, men sjelløst refreng som blir for repetitivt mot slutten. Versene engasjerer på ingen måte. De har stjålet tådansen fra Malta i 2012. Pluss for tredemøller!

6/10