Førsteinntrykk 2015: Russland

Russland i Eurovision Song Contest er et mysterium. Mens Russland politisk har opptrådt aggressivt mot alle som ser deres vei de siste årene, så er deres bidrag til ESC fremstått som like harmløse som valper og nybakte småkaker. De tre siste årene har vi sett syngende bestemødre som deltar i ESC for å samle inn penger til å bygge en kirke i hjembyen, og vi har sett to bidrag om fredelig sameksistens (jeg klarer ikke å se på musikkvideoen til «What if» (ESC 2013) lenger). I fjor fulgte man opp med de prektige og uskyldige Tolmachevy-tvillingene, og som John Oliver sa på Last Week Tonight om Russlands sang, da ESC ble arrangert på høyden av Krim-konflikten: «featuring the lyrics – and I swear to you that this is true – «[living on the edge, closer to the crime, – (mitt tillegg)] cross the line a step at a time, maybe there’s a place, maybe there’s a time, maybe there’s a day you’ll be mine».» (Og ja, teksten er slik.)

TV-kanalen One Russia (!) har igjen valgt artist og sang uten nasjonal finale – Russland har ikke avholdt en nasjonal finale siden 2012. Valget har falt på den 28 år gamle modellen, skuespilleren og sangeren Polina Gagarina. Allerede for 12 år siden vant hun den russiske TV-talentkonkurransen Star Factory 2 på kanalen som har valgt henne til ESC i år, og hun har gitt ut to album. De siste årene har hun tatt seg av sin nå 7 år gamle sønn samtidig som hun har deltatt i en rekke musikkprogrammer på russisk TV. Årets sang er ikke overraskende nok en ubegrenset hyllest til fred og håp til menneskeheten og heter «A million voices«. Vi får se om det blir en million stemmer på henne, og det blir det nok.

Førsteinntrykk

Det er veldig tydelig at denne sangen er skrevet for Eurovision Song Contest. Som forventet en helt ufarlig popsang som trykker på alle de riktige knappene for å kunne gjøre det godt i Eurovision Song Contest. Allmenngyldig og pregløs, «A million voices» er en typisk blanding av svensk og russisk popmusikk. Men det virker ikke som de helt fant ut hvordan de skulle avslutte sangen. Denne kommer nok til å gjøre det veldig bra.

Musikkvideoen er som forventet helt horribel. Er det reklame for tøymykner?

Bedømming: 4

Så, hvem vinner?

Da har vi brukt altfor lang tid på å gå rundt grøten – med førsteinntrykk, reviderte førsteinntrykk og årets videoer. Men det betyr jo egentlig ganske lite hva jeg liker og ikke liker, det viktige spørsmålet alle stiller er jo «Hvem vinner?» Og det nest viktigste spørsmålet: «Hvor havner Norge?»

Det kommer nok ikke mange overraskelser her. Jeg kan ikke gå rundt å si at Ungarn kommer til å vinne bare fordi jeg liker sangen og håper at den gjør det bra. Jeg skal jo tippe hva Europa tror. Så her kommer det. Jeg tror vinneren i Eurovision 2013 er (drumroll)…

Danmark.

Som alle bettingselskaper og de fleste eksperter og synsere mener, så er Danmark et hestehode foran. Faktisk tror jeg at Danmark er den eneste deltakeren som kan vinne med en stor margin til nummer to. Danmark har en god, allmenngyldig sang som markerer av alle punktene på listen for en god Eurovision-sang: etniske elementer, gode rytmer, en gjennomgående melodi, en gjenkjennbart refreng som det er lett å synge med på og ei søt jente (med riktignok noe begrenset stemmeprakt) som selger sangen bra. Og det er modulasjon på slutten av refrengene også. Jeg tror Danmark kan få flest av folkets stemmer, selv om jeg ikke tror de topper listen for jurystemmene.

For årets store spørsmål er hvor jurystemmene kommer til å havne. På grunn av en regelendring er det nå en mye større fordel å havne høyt på minst én av listene (folket eller jury). Og juryene er notorisk vanskelig å forutsi. Jeg tilgir ennå ikke den norske juryen som i 2009 gav poeng til Ukrainas elendige «Anti-crisis girl» i stedet for Estlands vakre «Rändajad» (nr. 3 på lista over beste ESC-bidrag), som det norske folket villet (til informasjon: på grunn av en feil hos Telenor ble ikke folkets stemmer telt riktig, og Norge måtte bruke kun jurypoengene).

Kanskje er det bare et lønnlig håp, men jeg har faktisk tro på at Norge kan inkassere en god del av jurypoengene i år. For «I feed you my love» er godt musikalsk håndverk og gir credpoeng for juryene. Og da er vi plutselig en utfordrer. Margaret Berger er en profesjonell artist som denne sangen passer som hånd i hanske til. Den myke stemmen hennes står så bra til det mer industriaktige lydbildet. Jeg tror likevel at Norges sjanser er relativt beskjedne, da sangen vår neppe vil slå an i brede lag av TV-titterne.

Men Ukraina er Danmarks aller viktigste og farligste utfordrer. Med en (over-) dramatisk og (over-)sentimental sang, en sanger med utenomjordisk skjønnhet – skjønt jeg personlig har ikke sansen for henne, – en stemme som holder på scenen og et sceneshow som kommer til å huskes (jeg sier bare 2,35), så sanker dette stemmer fra hele Øst-Europa. Ved å synge på engelsk blir det nok av poeng fra Vest også. Men sangen er ganske bedrøvelig dårlig, synes jeg.

Jeg håper virkelig at juryene ikke blir lurt av Russlands kyniske bidrag. For russerne kommer nok til å samle bråtevis av poeng i Øst, og mor Russland ble nummer to i fjor med en langt dårligere sang (men da med seks søte babusjkaer). Jeg synes fremdeles at refrengene i det bidraget er spektakulært dårlige, og teksten er bare FOR politisk korrekt, men Dina Garipova kommer til å levere stemmemessig, det er det ingen tvil om. En skikkelig Eurovision-ballade, på godt og vondt, og kommer til å havne høyt. Veldig spennende at Danmark, Ukraina og Russland kommer rett etter hverandre på tirsdag, jeg tror ikke det er i danskenes fordel.

Årets vertsland blir av flere eksperter og synsere som kapable til å gjenta fjorårets suksess. Men selv om Sverige stiller med Eirik Huseklepp – selv om det er noen som påstår at artisten er Robin Stjernberg – så tror jeg ikke at sangen er god nok. Sangen har allerede blitt forkastet i Sverige i kvalifiseringsrundene og Huseklepp Stjernberg må gjøre noe ekstraordinært for at svenskene skal havne øverst igjen. Han synger bra, og det er en fordel. Men sangen er ikke der i hjernen umiddelbart.

Italia har et godt bidrag som kan samle mange jurystemmer, men jeg tror at selv med masse stemmer fra førtiskvinner over hele Europa, så holder det neppe helt inn for Marco Mengoni. Sangen er en av årets beste og etter min oppfatning den soleklart beste balladen. Og i 2011 vant italienerne jurystemmene fullstendig overlegent da de endte på en imponerende 2. plass, så de har erfaring med å imponere de med mer innflytelse enn oss vanlige, dødelige TV-tittere.

Som siste land med fair sjanse på seier kan man ikke komme utenom – og det smerter meg å si det – Georgia. Hvis det er noe bidrag i år som skriker seier av typen Aserbajdsjan 2011 så er det årets georgiske bidrag. En ganske kjip duett mellom to artister som har null kjemi sammen. Som i 2011 er denne sangen også skrudd sammen av en svenske – denne gangen er det fjorårsvinner Thomas G:son. Selve sangen i år er dårligere enn Aserbajdsjans vinnerbidrag i 2011, men i motsetning til Nikki & Ell kan årets deltakere synge rent. Frykter mye jurystemmer hit.

Jeg er ganske så sikker på at årets vinner er blant disse sju, men det finnes noen bidrag som kan vinne på en svært god dag. Noen har kjøpt de fem millionene album som Cascada har solgt, så Tyskland har en naturlig plass i outsidergruppen, selv om sangen er virkelig søppel. Aserbajdsjan må aldri utelukkes, men trenger alle diaspora-stemmere de kan hente for å ta ESC til Baku i 2014.

—

Så for å oppsummere:

Mitt tips for vinner i Eurovision Song Contest 2013 er Danmark.

Norge har et solid bidrag i år som kan samle godt med stemmer, men kanskje mest fra juryene. Jeg er optimistisk og tipper topp 6. Ikke pallen, men plass 4-6.