Førsteinntrykk 2017: Belgia

Etter de to siste årene med imponerende sanger og opptredener, har Belgia endelig kommet seg ut av den dype krisen, og har plutselig og fortjent blitt alles favorittland i Eurovision Song Contest. Vel, i hvert fall mitt favorittland! Først trakk den fransk-språklige TV-kanalen frem Loïc Nottet, som var så kul at han kunne legge seg ned på ryggen på scenen. Deretter kunne ikke den nederlandsk-språklige TV-kanal være noe dårligere, og dermed fikk vi fjorårets store guilty pleasure som man egentlig ikke skal føle noen skam for, da Lauro Tesoro startet finalen på best mulig måte. Hvorfor ikke starte med den beste og gladeste dansesangen som startnummer 1?

Så det ligger en del forventning på skuldrene til 17 år gamle Blanche, som den franskspråklige TV-kanalen i Belgia har valgt ut til å forsvare de belgiske fargene i Eurovision Song Contest. Blanche deltok i fjorårets The Voice Belgique, men røk ut i andre runde. RTBF har likevel klokkertro på en ung artist uten en eneste singel utgitt. Dristig valg! Men det er uansett sangen som betyr noe, og «City lights» har Blanche skrevet sammen med Pierre Dumoulin.

Førsteinntrykk

Greit at det er litt kaldt ute, men da jeg hørte «City lights» fikk jeg gåsehud. Kan vi snakke om stemmen til Blanche først? Overraskende dyp, men å så forførende! Jeg er trollbundet! Stemningen i sangen er dyp, trist, men likevel voldsomt intens. En så sterk blanding mellom kjølighet og distanse på den ene siden, og intensitet på andre siden har vi ikke hørt siden «Rändajad» for Estland i 2009. Begynner med å tro at det er en ballade, men så kommer elektrorytmene inn og modifiserer stemningen til å bli enda mørkere og mer upersonlig. Og det at hun legger opp stemmen etter broen mye gir plutselig en helt annen stemning i sangen igjen. Skulle bare ønske at Blanche sang litt tydeligere og med litt bedre engelskdiksjon. Jeg vet at jeg kanskje overvurderer denne på grunn av min forkjærlighet for sjangeren.

Uansett: Sitt ned, lukk øynene, nyt.

 

10/10