Førsteinntrykk 2024: Kroatia

Som nevnt tidligere har jeg ikke problemer med humorbidrag i Eurovision Song Contest, men de må være bra. Fjorårets kroatiske bidrag, «Mama ŠČ!» med Let 3, var alt annet enn bra. Sangen kan knapt kalles en sang, vokalen var ubehjelpelig, og sceneshowet var kun laget for å skape oppmerksomhet. I mine øyne var «Mama ŠČ!» ikke det minste morsomt, bare platt, og er man ikke morsom har man feilet som humorbidrag. Poeng fra ravende fulle Eurovision-tittere gav dem en 13. plass i finalen.

Let 3 var med i årets kroatiske finale Dora, med et tidlig påske-inspirert sceneshow med dverger i kyllingkostymer i «Babaroga«, ellers var konseptet nøyaktig likt som i fjor. Flere av de 16 artistene i finalen opplevde mindre tekniske problemer, men ingen fikk synge på nytt. Sendingen var likevel fornøyelig å følge, og vi fikk se og høre en rekke sjangre. Sangen «Vodu piti trizan biti» med Mario Battifiaca og Robert Ferlin ble av fullstendig uforståelige grunner sittende fast i hjernen min. Den endte opp med 0 poeng fra juryen og en nest siste plass når stemmene fra publikum ble talt med.

Finalen endte likevel opp med et stemmeskred uten like! Baby Lasagna og «Rim tim tagi dim» fikk ni ganger flere stemmer enn den som fikk nest flest stemmer, og mer enn alle de 15 konkurrentene sine til sammen! Ikke dårlig for en sang som opprinnelig ble vurdert som ikke god nok for Dora, og kom bare med som reserve da en av konkurrentene måtte trekke seg. Faktisk bør Dora-redaksjonen også trekke seg når de gjør slik en kjempebrøler å la en potensiell Eurovision-vinner være reserve i Dora.

For i skrivende stund topper faktisk Kroatia oddslistene for Eurovision Song Contest i år! Dette er ukjente høyder for Kroatia, som har to fjerdeplasser på 90-tallet som sine beste plasseringer i konkurransen og som ikke har plassert seg i topp 10 siden semifinalene ble introdusert i 2004. 28 år gamle Marko Purišić er det som skal prøve å oppfylle de kroatiske forventningene, og han har gode kort på hånda. Det blir neppe veldig mange poeng fra juryene, men potensialet for mange publikumspoeng er absolutt til stede. I tillegg er faktisk sangen relaterbar for mange, for sangen handler om å reise fra små kår i Øst-Europa og til ukjent skjebne andre steder i verden. Tekstlinjen «Gonna miss you all, but mostly the cat» er gull!

Marko har vært gitarist i det kroatiske bandet Manntra, og de deltok i Dora i 2019 hvor de ble nummer fire. Han har senere startet en solokarriere samtidig som han skriver sanger for andre, deriblant flere sanger til albumet Ravenblack til det tyske gothmetal-bandet Mono Inc., som toppet listene i Tyskland. Ryktene sier at semifinale-opptredenen var Baby Lasagnas første opptreden som vokalist foran et publikum.

Førsteinntrykk

Mange ikoniske sangene i Eurovision Song Contest – som «Dancing lasha tumbai«, «Fuego» og «Cha cha cha» – har blitt nummer to, og det kan fort bli skjebnen for Kroatia i år. «Rim tim tagi dim» vil definitivt bli en ikonisk sang i Eurovision Song Contests historie. Sangen er så engasjerende, Marko er så inviterende og rytmene er så pulserende at man bare blir revet med. Sceneshowet er godt på vei til å bli klart, og jeg håper virkelig de beholder de dansende dyrene på skjermen! Stilbyttet til synthbasert pop kommer akkurat når det virker som om sangen går litt tom for damp, og stilbyttet gir sangen sats mot siste refreng hvor Marko og alle de andre kjører det hele hjem. Marko trenger imidlertid litt mer erfaring som vokalist før mai, eller litt mer hjelp fra koristene, for vokalen blir dårligere utover i sangen.

Hele Malmö Arena kommer til å vinke tilbake på «Meow, cat, please meow back»!

10/10

Førsteinntrykk 2023: Kroatia

Kroatia benyttet muligheten til å delta i Eurovision Song Contest så fort de hadde anledningen etter krigen i det tidligere Jugoslavia, og debuterte i 1993 sammen med sine naboland Slovenia og Bosnia og Hercegovina. Utover 90-tallet gikk det bra for landet, med seks topp 10-plasseringer på sju konkurranser fra 1995. Men etter semifinalene ble introdusert har kroatene helt mistet taket på konkurransen. Det har blitt én plassering på venstre side av resultatlisten siden 2007, og det var da Jacques Houdek sang duett med seg selv i 2017. Landet har kun tatt seg til finale to ganger siden Igor Cukrov og Andrea Šušnjara serverte oss kroatisk kattemusikk i «Lijepa Tena«, og ble reddet til finalen av en katteglad jury i 2009. De sto riktignok over i 2014 og 2015, men det forbedrer ikke inntrykket mye.

I fjor var det Mia Dimšić som var det kroatiske håpet, og selv om jeg selv ble veldig sjarmert av «Guilty pleasure» ble det ingen opptredenen på lørdag for Mia. 11. plass for andre år på rad må føles litt surt.

For femte år på rad ble den nasjonale finalen Dora arrangert. Vinneren fra Dora har ikke på seks forsøk gitt Kroatia en finaleplass i Eurovision Song Contest siden tidligere nevnte Igor Cukrov og Andrea i 2009, så kringkasteren HRT skal i det minste ha for at de ikke gir opp. I år kan det se ut som om de ønsker å benytte sjansen til at det kun er publikum som stemmer i semifinalene, for den soleklare vinneren av årets Dora neppe vil bli satt pris på av juryen. Valget av alternativ-rock-bandet Let 3 er kritisert både på hjemmebane og i ESC-kretser. Veteranbandet (dannet 1987) er kjent for vulgære tekster, krass politisk kritikk og at de liker å kle seg nakne på scenen. De kroatiske juryene satte imidlertid pris på «Mama ŠČ!» og toppet juryrangeringen med masse 10-ere og 12-ere, og det kroatiske publikumme bombarderte sangen med stemmer. Kritikken mot Vladimir Putin er mer tydelig enn selv i Ukrainas «Heart of steel«, så får vi se om sangen passerer gjennom nåløyet. Traktoren skal visstnok symbolisere Hviterusslands president Aleksander Lukasjenko.

Førsteinntrykk

Musikalsk sett er «Mama ŠČ!» det klart verste vi har sett i Eurovision Song Contest siden «Leto svet» med Kreisiraadio for Estland i 2008. Kanskje er det faktisk enda verre. Dette er ikke musikk, det er kun show. Teksten, når du får den oversatt til et språk du forstår, har en spiss brodd til Putin og Lukasjenko, og Let 3 sier faktisk det som mange av oss tenker om de to krigerske statslederne. Selv med et budskap jeg kan stille meg bak, så kan jeg ikke akseptere en elendig unnskyldning for en sang, et platt og ubehjelpelig sceneshow, en vokalist som knapt gjør et forsøk på å treffe notene ,og et patetisk forsøk på sjokkverdi ved å videreføre sin tvilsomme glede av å vise seg frem nakne på scenen, som bidrag til Eurovision Song Contest.

1/10

Førsteinntrykk 2022: Kroatia

Kroatia har lenge stanget hodet i Eurovision Song Contest og har ikke klart å finne en løsning på Eurovision-koden ennå. De to fjerdeplassene fra slutten av 90-tallet er fryktelig lenge siden, og Eurovision Song Contest har endret seg fundamentalt siden da. Landets eneste plassering på øvre halvdel i finalen siden 2006 var da Jacques Houdek sang duett med seg selv i 2017. Jeg tror nok de fleste poengene til «My friend» ikke hovedsakelig var basert på sangens kvalitet.

I fjor ble det stopp i semifinalen for Albina og «Tick-tock«, og mange mente at Kroatias exit var den største overraskelsen i semifinalen i fjor. Jeg synes at «Tick-tock» var og er generisk euro-pop som det er lett å mislike, så jeg var ikke overrasket over at den røk. Sangen var bare fem poeng fra å dytte ut Tix og «Fallen angel» fra finalen i fjor, så det var ganske nære.

Kroatene satser igjen på sin nasjonale finale Dora, i og med at ingenting av det andre de har forsøkt til nå har gitt de forventede resultatene i Eurovision Song Contest. Da kan det være greiere å prøve å ta små steg fremover. Ganske klar vinner både hos juryen og hos det kroatiske folket var 29 år gamle Mia Dimšić. Hun har vært aktiv siden 2015 da hun for første gang reiste på turné sammen med bandet Džentlmeni, for å spille musikk for den kroatiske diasporaen i USA og Canada. Etter at hun kom hjem har hun gitt ut tre album og en rekke sanger som har havnet på topp 10-listen i Kroatia. Til daglig arbeider hun som oversetter. Mia har selv vært med å skrive sangen som har en tittel som virkelig omfavner Eurovision Song Contest: «Guilty pleasure«.

Førsteinntrykk

Vel, dette er ikke noen guilty pleasure for meg. Jeg liker den helt uten skam! Sangen er fin, ukomplisert, koselig og lett å like – akkurat i motsetning til i fjor. Ja, det ligner på Taylor Swift, men det er for meg bare positivt. Refrenget har vi hørt før, men Mia klarer å bringe nærhet og varme til sangen. Det er ordentlig kjærlighet i stemmen hennes. Teksten lager en fin kontrast mot den koselige stemningen. Sceneopptredenen er enkel, men skaper et intimt øyeblikk på scenen likevel.

9/10

Førsteinntrykk 2021: Kroatia

Med jevne mellomrom velger et av landene på Balkan å sende en balkanballade, selv om sjangeren er død, også i Eurovision Song Contest. I fjor fikk vi en ordentlig Eurovision Song Contest-ballade fra Kroatia, med uforståelig språk, overdrevne følelser, dramatisk instrumentering og dyktig vokalist. I tillegg la de på en helt unødvendig toneartsheving i siste refreng, i den villfarne tro at dette ville gi sangen noen sjanse utenfor Balkan. «Divlji vjetre» med Damir Kedžo hadde garantert ikke kvalifisert seg videre fra fjorårets klart sterkeste semifinale.

Damir Kedžo er en av fjorårets kvalifiserte artister som ikke ble spurt om å representere igjen, og han valgte også å stå over årets kroatiske finale Dora. Den som derimot var med var Mia Negovetic, artisten som Damir slo med minste mulige margin i fjor. Aller største forhåndsfavoritt var likevel vinneren av Dora 2016, Nina Kraljic, som delta med nok en ultrakroatisk sang, med etno-tunge «Rijeka«. Jeg fikk med meg TV-sendingen av Dora på kroatisk nett-TV, og det var egentlig bare «Rijeka» og Bernardas «Colors» som jeg bet meg merke i. Vinneren, «Tick-tock» med Albina gikk meg hus forbi. Albina fikk klart flest publikumsstemmer, og da hun også knepent vant jurystemmene var overraskelsen et faktum.

22-årige Albina Grčić er fersk som artist. Hun ble nummer tre i The Voice Hrvatska sist høst. Hennes første TV-deltakelse var likevel under X-Factor Adria i 2015. «Tick-tock» er hennes andre utgitte sang.

Førsteinntrykk

Jeg forstår at denne sangen ikke sto ut fra mengden! For dette er veldig generisk ESC-pop, selv om det er langt mer moderne enn det Kroatia vanligvis sender. Lett å mislike! Det at ett av versene er på kroatisk er ikke nok til å gi sangen særpreg. Refrenget prøver å være forførende, men faller flatt. Jeg er mest skuffet over refrenget som for det første ikke fungerer som refreng, for det andre er altfor langt og for det tredje er fullstendig uengasjerende. Det er farlig å gjenbruke titler av gamle ESC-suksesser: Albanias «Fairytale» med Eneda Tarifa ble nummer seksten i semifinalen i 2016. Håper de bytter bukser til Rotterdam-opptredenen.

4/10

Førsteinntrykk 2020: Kroatia

Selv med gullfargede englevinger ble det ikke finaleplass på Roko Blazevic og «The dream» i fjor. Den overdrevet følelseladde og patosfulle balladen ble riktignok sunget av en svært dyktig vokalist, men når Roko kom med diplom fra Dima Bilans Skole for Overspilling var det aldri noen fare for at han måtte opp på scenen på lørdagen. Det kom inn noen småpoeng fra diasporaen og en svært overraskende åtter fra den britiske juryen (!), men ellers var det kun de mest tradisjonelle balladefetisjistene som kunne finne seg noe å glede seg over.

Årets kroatiske finale Dora 2020 ble en særdeles jevn affære. Det sto mellom unge Mia Negovetić, som var favoritt hos juryen og nest mest populær blant folket, og mer erfarne Damir Kedžo, som var favoritt blant folket og fikk 2. plass av juryen. Som vanlig går da seieren til den som får flest publikumsstemmer, og det skjedde også her. Men marginen var svært knapp – kun 260 stemmer skilte de to, til Damir Kedžos fordel. Damir er 32 år gammel og har blant annet vunnet den kroatiske utgaven av Your Face Sounds Familiar og den store, russiske talentkonkurransen «New Wave». Han var en kort tid del av boybandet Saša, Tin i Kedžo, men bandet ble oppløst etter sin første, store hit. I år blir det første gang siden 2013 at vi får høre kroatisk fra scenen i Eurovision Song Contest når Damir skal synge «Divlji vjetre«.

Førsteinntrykk

Tradisjonell kraft-balkanpop, og denne kommer til å få problemer til å hevde seg i Vest-Europa! Jeg tror det bare er på Balkan at de kan sette pris på en start på refrenget som her – for mine ører er det der det store løftet skal komme, men her snubler melodien, spesielt i første refreng. Sangen er bygget opp etter alle formelens regler, men melodilinjen og instrumenteringen skriker Balkan! Mye trommer, mye rytmer, men mindre melodi. Synes gospel-koristene burde fått en langt større plass – når de kommer inn tilfører de sangen noe ekstra og lager en fin kontrast til intensiteten og følelsene som Damir prøver å formidle. Bruk dem mer! Sangen trenger på ingen måte enda en høyning i siste refreng, den hadde mer enn nok kraft allerede og da bikker den over til mas.

6/10

Førsteinntrykk 2019: Kroatia

Kanskje er det sånn at man ikke vil nærme seg de som er litt gale, men Franka Batelic trengte flere personer på scenen da hun sang «Crazy» i Lisboa i fjor. Forhåndsvideoen var bra med mange ålende, lettkledde unge damer og med en kul, avdempet sang som likevel var ganske spiss i kantene. På scenen så det derimot bare desperat ut.

Finalefeltet i den kroatiske uttagningen Dora 2019 var et av årets største: hele 16 sanger kjempet om å vinne. Reglene for Dora 2019 var at teksten måtte være enten på kroatisk, engelsk, fransk eller italiensk – 5 av årets artister synger på kroatisk. Til sammenligning er det én som synger på norsk i Melodi Grand Prix. Klar vinner både hos publikum og jury var 17 år gamle Roko Blazevic. Han er tidligere kroatisk mester i breakdance, har sunget i musikaler, og har som de fleste Eurovisjons-deltakere nå deltatt i talentkonkurranser på TV. I desember ble han nummer to i Zvijezde, der han blant annet sang ESC-vinner «Rise like a phoenix«.

Tekstforfatteren til «Rise like a phoenix«, Charlie Mason, står også bak teksten til «The dream«. Sangen er skrevet spesifikt til Roko av Jacques Houdek – dere husker kanskje han som sang duett med seg selv i Eurovision Song Contest for to år siden?

Førsteinntrykk

For et svulstig klisjéhelvete fra Kroatia! Nesten så jeg har lyst til å se den kroatiske finalen bare for å se hvor dårlige de andre deltakerne var. Der Jacques Houdek hadde glimt i øyet for to år siden da han deltok med en omtrent like dårlig låt, så tar Roko denne klisjéen så overordentlig seriøst. Han kan ikke innse at det blir parodisk: både sang, tekst og opptreden. Sangen kan ikke tas seriøst! Og aller viktigst før semifinalen i Tel Aviv: englevingene MÅ bort!

Roko har en sterk, kraftfull og solid stemme. Jeg er glad for at vi stadig får gode vokalister i Eurovision Song Contest i det minste.

1/10

Førsteinntrykk 2018: Kroatia

Fjorårets mest minnerike jippo var utvilsomt Kroatias Jacques Houdek sin duett med seg selv i «My friend«. Den gikk rett hjem på min Eurovision Song Contest-fest og på såpass mange andre ESC-fester over det ganske Europa. Juryene ble tydeligvis fornærmet og gav knapt poeng, men publikum gav Jacques nok poeng til en 14. plass. Dette er en av de ikoniske opptredenene dette tiåret!

Årets kroatiske deltaker kan takke blant annet tidligere nevnte Jacques Houdek for sin karriere. Houdek var nemlig en av dommerne da bare 15 år gamle Franka Batelić sto på scenen i TV-talentshowet Showtime, et show hun gikk hen og vant i 2007. Hun vokste opp som soloist i skole- og kirkekorene i hjembyen Rabac nær Rijeki, og deltok på en rekke konserter og festspill i sjakkrutelandet. I 2009 deltok hun i den kroatiske finalen uten noen større suksess. Etter noen pause fra musikken er hun nå tilbake med eksamsenspapirene i juss fra universitetet i Zagreb, et forhold til tidligere Manchester City-spiller Vedran Corluka, og er klar til å erobre musikkscenen igjen. Den annonserte kroatiske finalen ble vraket, og Franka fikk velge selv hvilken sang hun skal delta med i Portugal, så hun valgte «Crazy«, som hun har vært med på å skrive selv.

Førsteinntrykk

Dette er den vanskeligste sangen å vurdere til nå, for denne både tiltrekker og frastøter meg. Jeg synes sangen er ganske kjedelig på starten, men når de avslappende rytmene kommer i gang, så går jeg virkelig i gang. Så kommer et dårlig spoken word-parti før det er tilbake i godsonen igjen. Sangen skuffer derimot kapitalt mot slutten: der man forventer høydepunktet går man i stedet til veldig mykt parti og luften går ut av sangen. Sangen mangler rett og slett utløsningen.

Denne kommer jeg til å endre mening på etterhvert.

6/10

 

Førsteinntrykk 2017: Kroatia

Kroatia hadde så store forhåpninger i fjor; de var høyt på bettinglistene, hadde en storslått ballade og en dyktig sangerinne i Nina Kraljic. Dette lovet godt for en nasjon som ikke har havnet i topp 10 siden 2001. Men Nina hadde en dårlig dag på scenen, og det hjalp ikke med en 18 kilo tung kjole som garanterte henne Barbara Dex-prisen for verste kostyme. En høyst fortjent tildeling, sådan.

Årets artist for Kroatia er Nina Kraljics mentor i The Voice Kroatia i 2015 – en konkurranse hun vant, nemlig Jacques Houdek. Han har deltatt i den kroatiske finalen seks ganger uten å vinne, så når han nå endelig deltar er det uten en nasjonal finale. Han er en av Kroatias mest fremtedende artister med åtte album (pluss tre live-album og tre best-of-album) på samvittigheten siden debuten for 17 år siden. Og flere ganger har han vunnet både årets album og årets artist i Kroatia. En annen pris han nok ikke er så stolt av (og bestrider) er Årets homofob i 2006. Av de mer kuriøse oppdragene han har hatt er valgkampsang for det konservative partiet i Kroatia i 2007. Houdek, som egentlig heter Zeljko, er født i Velika Gorica nær grensen til Italia, og da er det naturlig at han synger sangen «My friend» på både engelsk og italiensk, i en duett med seg selv.

Førsteinntrykk

Kudos for forsøket med å synge duett med seg selv. Men konklusjonen er utvilsomt at dette var en særdeles dårlig idé! Jeg er så forvirret! Duettpartnerne passer ikke sammen med hverandre, og det burde jo ikke være mulig når det er samme person som synger! Hvis de ikke hadde gjort et så stort poeng ut av at samme mann synger begge stemmene, så hadde det vært en mer troverdig duett. Beklager, men «soloduetten» tar bort all oppmerksomhet fra selve sangen, som ikke er så helt gal. Men det er likevel en Disney-ballade gjort på overdramatisk måte, på godt balkanvis. Liker ikke starten der Jacques gir et sammendrag av sangen. Kommer til å bli snakket om, denne sangen! Og det er jo viktig i ESC.

4/10

Førsteinntrykk 2016: Kroatia

Etter at Nina Kraljic og «Lighthouse» ble annonsert som Kroatias bidrag til Eurovision Song Contest, har oppmerksomheten rundt sangen løftet Kroatia opp i uvante høyder. I dag, da alle sangene (bortsett fra Malta) har blitt presentert ligger Kroatia på tredjeplass på bettinglistene om vinneren av årets Eurovision Song Contest. Ikke daglig kost for et land som ikke har havnet i topp 10 siden 2001 (en tiendeplass for sikkerhets skyld), som ikke har vært i finalen siden 2009 og som ikke har deltatt i det hele tatt de siste to årene.

Kraljic, årets andre ekstremblonde deltaker (etter Rykka for Sveits), er som så mange andre deltakere i år en tidligere deltaker i den hjemlige The Voice-konkurransen. Hun gikk hen og vant i fjor, visstnok ganske klart i finalen. Etter å ha flyttet hjemmefra for å studere musikk allerede som 14-åring, har hun deltatt i musikaler og har studert kroatisk og operasang på universitetsnivå.

Førsteinntrykk

Flott og melodisk ballade fra Kroatia! Sangen føles komplett og godt gjennomarbeidet – det er et storslått stykke musikk. Sangen klarer å imponerende helt fra start og helt til slutt, det er egentlig ingen dårlige partier. På den annen side har den ikke det punktet i sangen som man husker som Det Store Øyeblikket. Kanskje sceneshowet kan hjelpe på det? Melodien klarer å lage et fint og godt skille mellom versene og refrenget, byggestein på byggestein. Refrenget er ordentlig vakkert og Nina synger råbra, det er både varme og dybde i stemmen. Vokalen må sitte i Stockholm også for at «Lighthouse» ikke skal falle igjennom, for sangen er ekstremt avhengig av at Nina synger prikkfritt.

Mye dårlig vær i Kroatia!

8/10

Førsteinntrykk 2013: Kroatia

Feltet begynner å fylles opp – og jeg ligger på etterskudd. Her er første av de gjenværende.

Vi er alle glade for at mange land deltar og at Eurovision Song Contest dermed blir noe hele Europa samles (og splittes) om. Og Kroatia er en av de fremste eksponentene på denne idealismen; «det handler om å delta, ikke om å vinne». Kroatene har tatt dette et stykke videre og har i de siste årene konsekvent sendt røtne bidrag til Eurovision. De vil rett og slett ikke vinne! Én finaleopptreden har det blitt de siste fem årene, og det var bare på grunn av at de ble reddet av juryen i 2009. (Vil moderere det jeg sa om røtne bidrag og si at jeg personlig likte bidraget «Lako je sve» i 2010 – selv om TV-titterne ikke var av samme overbevisning –  og «Romanca» i 2008 var morsomt med den 75-årige rapperen 75 Cent!) Så da burde det ikke være fare for noen videre forbedring av lykken ved at årets bidrag – gruppen Klapa s Mora med «Mizerja» – følger i samme spor som mange bidrag fra tidligere år – tungt preget av folkemusikk.

Laveste forventninger til nå.

Inntrykk fra første gjennomlytting

En annen ting som ofte blir lett glemt i ESC er å sette pris på gode sangere. For de seks i Klapa s Mora kan synge. Men jeg får ikke helt tak på sangen. Den er mer poppete enn jeg hadde trodd da jeg leste at de vanligvis sang klapa – noe som visstnok er kroatisk folkemusikk, a cappella. Jeg måtte faktisk endre på introduksjonen av sangen da dette jo klart ikke er a capella. Jeg vet at jeg ikke kjenner sjangeren, men sangen er harmonisk, men for meg fremstår litt uforståelig. Er den storslått eller pompøst? Jeg synes mest det siste. Men problemet er som ofte; det er umulig å huske noe fra sangen. Og jeg synes det fremstår noe snodig når seks menn står på scenen sammen og synger sanger om kjærlighetssorg.

Bedømming: Sterk 2