Førsteinntrykk 2017: Hellas

Hellas har aldri havnet sist i Eurovision Song Contest i sine 37 deltakelser i Europas fremste musikkonkurranse. Men i fjor var det nære. Hellas ble tredje sist i semifinalen, og med det oppnådd sin dårligste plassering gjennom tidene. Og ikke nok med det, i fjor var første gang at Hellas ikke gikk videre fra semifinalen. Nå er det bare Romania, Ukraina og Russland som alltid har kvalifisert seg til finalen (men Romania hadde neppe gått videre med sangen deres i fjor, så det var bra for statistikken deres at de ble kastet ut).

Dette var et stort tilbakslag for en stolt ESC-nasjon, og ikke akkurat det man trengte i et hardt prøvet land. Så i år har man gjort det man kan for å sikre at det skal gå bra. Dimitri Kontopoulos fikk jobben som komponist, og skulle lage tre sanger til en nasjonal finale. Og Kontopoulos har en sterk ESC-historie som komponist; dette er han sjuende deltakelse i ESC, og han har aldri blitt dårligere enn nummer sju. Han står blant annet bak Russlands imponerende «You are the only one» i fjor, i tillegg til Dimitri Kolduns 6. plass for Hviterussland i 2008 (deres beste plassering noensinne), og 2. plass for Ukraina («Shady lady» i 2008). Han er også den eneste ikke-svenske komponist som har laget sang for Aserbajdsjan (2. plass for «Hold me» i 2013).

Og greske TV-tittere valgte med stor margin «This is love«. Faktisk fikk den 70 % av stemmene i den greske finalen. Artisten som sang alle tre sangene i finalen er Dimitra Papadea, mest kjent som Demy. Demy kombinerer musiker-karrieren, der hun har gitt ut en rekke singler og to albumer, med å stå på scenen og synge musikaler. I vår har hun spilt hovedrollen i Mamma mia. Advokatutdannelsen hennes er satt litt på vent, men hun forventes i til slutt ta plass i familiens advokatfirma, der søsteren til Demy (som også skrev teksten til «This is love«) allerede har funnet sin plass.

Førsteinntrykk

Jeg setter ikke pris på å ha blitt lurt til å tro at dette var en storslagen ballade, og så viser det seg at det er standard EDM med sterkt dance-preg. For jeg hadde begynt å få forhåpninger til balladen. Dette er ikke en sjanger jeg hører på, for slik musikk får jeg bare vondt i hodet av. Bra at Hellas får Kiev opp og bevege seg, men jeg blir sittende i stolen. Det er vel bare et tegn på at jeg begynner å bli gammel, for jeg tror at «det er dette ungdommen hører på». I så fall er det snodig med et strykerinnslag i den verste EDM-en. Jeg kan ikke unngå å nevne den stakkarslig dårlige teksten her; det virker å være en tenåring som har skrevet dette, ikke en voksen, etablert låtskriver. «Forever and ever and ever and ever» er tre «ever» for mye. Og bort med det grindtegnet. Får jeg se så mye som en hashtag på scenen under Hellas’ bidrag, så slår jeg av!

3/10