Førsteinntrykk 2017: Storbritannia

Det er noen få av omtalene jeg ikke gleder meg til å skrive, og Storbritannia er dessverre blitt en av dem. Britene har kommet inn i en ond sirkel, og har egentlig vært i den siden de fikk nul points for første gang i 2003. Den siste krampetrekningen skjedde i 2009, da de slo på stortrommen med en storslått ballade skrevet (og spilt) av Andrew Lloyd-Webber og sunget av svært talentfulle Jade Ewen, og det ble en femteplass. Men jeg tror britene hadde forventet seier, så da brydde de seg ikke neste år, og det ble dermed sisteplass igjen. Da de kjente stjernene ikke ville være med, spurte man veteranene, og de ble eldre og eldre; det fallerte boybandet Blue i 2011, så norgesvenn Bonnie Tyler og året etter der crooneren Engelbert Humperdinck. Siste fest med gjengen var med Electro Velvet i 2015 (fjerde siste plass, men gøy var det).

Britene overpresterte i fjor med tredje-siste-plass, men fortsetter likevel i samme tralten. BBC klarte ikke – akkurat som i fjor – å skrape sammen flere enn seks artister som ville synge for landet sitt i Eurovision Song Contest. Vi snakker ikke om X-faktor-vinnere lengere; alle deltakerne i Eurovision : You decide har deltatt i X-factor UK, men fire av dem kom ikke til konkurransen engang – de røk ut i kvalifiseringsrunder eller ble funnet for lette av dommerne da de valgte sine artister.

Men det aller mørkeste kapittelet er at det storslåtte musikklandet Storbritannia ikke engang klarer å stille opp med hjemlandske låtskrivere. Fem av seks sanger i den britiske finalen er skrevet av svensker eller dansker.

Så hvem skal redde den britiske æren? Britene har bestemt at Lucie Jones, som ble nummer åtte i X-factor UK for åtte år siden, er den rette personen (eller i hvert fall den beste av de seks). Hun har i det minste erfaring med å stå foran mange folk og synge, da hun synger nasjonalsangen foran både rugby- og fotballandskamper. Ellers har hun vært sanger under speidernes verdensleir i 2007 og synger til daglig i musikaler i London. Danmarks ESC-vinner i 2013, Emmelie de Forest, er medkomponist på sangen «Never give up on you«.

Førsteinntrykk

Overraskende bra bidrag fra britene! Et godt grunnlag å bygge videre på. Jeg ser «Monster like me» for Norge i 2015, de gjorde en del med sangen for å imponere, og mye av det samme kan gjøres her også; øke instrumentasjonen i det siste refrenget for å dra sangen opp et nivå, varierer litt mer i intensitet og styrke i sang. Sangen mangler kanskje et høydepunkt, men den har et veldig høyt laveste punkt.

Jeg er imponert over Lucie. Hun synger bunnsolid. Stemmen hennes bærer sangen over en veldig naken og minimalistisk, men likevel effektiv instrumentering og klarer å formidle følelsen der hun kjemper for forholdet. Smakfullt.

7/10

 

1 kommentar

Filed under Eurovision, Eurovision Song Contest 2017, Førsteinntrykk, Førsteinntrykk 2017, Storbritannia

1 responses to “Førsteinntrykk 2017: Storbritannia

  1. Tilbaketråkk: Mine meninger, direkte til finalen 2017 | Adresse Hafrsfjord

Legg igjen en kommentar