Førsteinntrykk 2016: Hviterussland

I fjor satset Hviterussland fullt ut for å bli husket. Det fungerte, men kanskje ikke helt på den måten som hviterusserne hadde håpet på. Intensjonen var at Ivan og ulven skulle være imponerende, resultatet ble dessverre at alle lo… Absurditet kan gå flere veier, problemet var heller at jeg ikke tror at Hviterusslands mål var absurditet der Ivan og ulven ulte mot månen. Det var seriøst ment.

Kanskje var det lave forventninger fra min side, men jeg synes at Ivan klarte seg overraskende bra på scenen i Stockholm. Hviterusserne har også klart å holde budsjettet nede ved at Ivan står for både sang, slagverk og gitarspilling. Det rakk dessverre ikke til finaleplass, men Hviterussland skrapte sammen flere poeng er vår egen snødronning, Agnete Johnsen.

Og siden Ivan ikke klarte å ta Europas siste sovjetstat til finalen, så prøver man i år det motsatte: Navi (Ivan baklengs er Navi). For folk-duoen bestående av Artjom Lukjanjenko og Ksenija Zhuk vant finalen med sin egenskrevne «Historyja majho žyccia«. Og avstemmingen i den hviterussiske finalen ble akkurat som forventet, ingen overensstemmelse i det hele tatt mellom juryen og folkets stemmer. Nå kunne jeg jo begynt med en lang utgreining om politikk, makt og samfunnsstrukturer, kanskje spesielt i Hviterussland, men jeg lar det stå [mest fordi at skulle jeg fortsatt på den utgreiningen hadde jeg sagt at det var OK for meg at Polen skulle blitt nummer tre i fjorårets ESC, og det er jo bare feil]. Men jeg vil likevel nevne at folkets tre favoritter fikk henholdsvis 0, 2, og 1 poeng fra juryen.

«Historyja majho žyccia» var juryens favoritt, og nok hviterussiske TV-seere likte hva de hørte til å sende duoen over grensa til Kiev. Dette er første gang Hviterussland deltar med en sang på hviterussisk, alle andre sanger de har deltatt med har vært på engelsk.

Førsteinntrykk

En sang å bli glad av! Tre minutter med solskinn fra et uventet sted, og det er gledelig [Til info: Minsk har 46 soltimer i januar]. Et godt eksempel på at en sang ikke trenger å være komplisert for å være bra. Gleden som sangen formidler virker ektere enn det vi vanligvis ser i Eurovision Song Contest. Stemmene deres står godt til hverandre, For meg er høydepunktet i sangen selve refrenget (det som begynner med tittelen), og når man har fått til et godt refreng er faktisk mye gjort. Samtidig så er det dessverre liten utvikling i sangen, det er mye det samme, og det ser vi tydelig på slutten av sangen. Tolv – 12 – repetisjoner (jeg talte opp) av allsanghooket er for mange. Kutt av 20 sekunder av sangen, så blir den mye bedre.

Jeg er dessverre ikke helt overbevist over artistenes opptreden på scenen. Jeg vet det fremdeles er tidlig i Eurovision-sirkuset, men sangen er mye bedre i innspilt versjon. På scenen er dynamikken mellom artistene ikke helt tilstede og harmoniene mellom dem er ikke gode – spesielt Artjom synger dårlig. De må få entusiasmen som både sangen og artistene har til å trekke i samme retning. Nå er det litt overalt. Så må de jo selvsagt gjøre noe med kostymene.

7/10