Feltet begynner å fylles opp – og jeg ligger på etterskudd. Her er første av de gjenværende.
Vi er alle glade for at mange land deltar og at Eurovision Song Contest dermed blir noe hele Europa samles (og splittes) om. Og Kroatia er en av de fremste eksponentene på denne idealismen; «det handler om å delta, ikke om å vinne». Kroatene har tatt dette et stykke videre og har i de siste årene konsekvent sendt røtne bidrag til Eurovision. De vil rett og slett ikke vinne! Én finaleopptreden har det blitt de siste fem årene, og det var bare på grunn av at de ble reddet av juryen i 2009. (Vil moderere det jeg sa om røtne bidrag og si at jeg personlig likte bidraget «Lako je sve» i 2010 – selv om TV-titterne ikke var av samme overbevisning – og «Romanca» i 2008 var morsomt med den 75-årige rapperen 75 Cent!) Så da burde det ikke være fare for noen videre forbedring av lykken ved at årets bidrag – gruppen Klapa s Mora med «Mizerja» – følger i samme spor som mange bidrag fra tidligere år – tungt preget av folkemusikk.
Laveste forventninger til nå.
Inntrykk fra første gjennomlytting
En annen ting som ofte blir lett glemt i ESC er å sette pris på gode sangere. For de seks i Klapa s Mora kan synge. Men jeg får ikke helt tak på sangen. Den er mer poppete enn jeg hadde trodd da jeg leste at de vanligvis sang klapa – noe som visstnok er kroatisk folkemusikk, a cappella. Jeg måtte faktisk endre på introduksjonen av sangen da dette jo klart ikke er a capella. Jeg vet at jeg ikke kjenner sjangeren, men sangen er harmonisk, men for meg fremstår litt uforståelig. Er den storslått eller pompøst? Jeg synes mest det siste. Men problemet er som ofte; det er umulig å huske noe fra sangen. Og jeg synes det fremstår noe snodig når seks menn står på scenen sammen og synger sanger om kjærlighetssorg.
Bedømming: Sterk 2
Adresse Hafrsfjord 