Førsteinntrykk Melodi Grand Prix, semifinale 1, 7/3-2014

Da er både artistene og sangene i årets Melodi Grand Prix lansert. Etter flere år med god deltakelse fra etablerte artister, er det ikke til å unngå at årets lineup virker ganske skuffende. Det finnes noen gode musikere her, slik som Linnea Dale, El Cuero og Moi, men det når ikke helt opp mot fjoråret. Det er bare å kaste seg over bidragene og håpe at musikken kan nå opp mot fjorårets gode år. Tre av fem deltakere går til finalen, så det er ikke mye utskilling her.

Bidragene kan høres på Spotify eller Wimp.

1. Hilda og Thea Leora – Best friend’s boyfriend

En ung duett der retronavnene florerer. Men det virker som om det norske musikkmaskinen har tro på disse, med platekontrakt til begge allerede. Første steg til stjernestatus?

Førsteinntrykk: Førsteinntrykket man får er at dette er rotete. Det er noe feil med instrumenteringen her og der; strykerne virker malplasserte og trommemaskinen er forstyrrende. Det høres rett og slett billig ut. I tillegg synger artistene litt i munnen på hverandre. Versene er ikke noe å rope hurra for, men refrenget, selv om det er enkelt, fungerer ganske greit. Det er en lett popsang som høres nok litt gammelmodig ut. Jeg kommer ikke til å høre mye på dette. Sterk 2

2. Mo – Heal

En tidligere X-Factor-deltaker som fikk artistkarrieren satt på en lengre pause på Utøya. Nå er tiden her for å stå på scenen igjen.

Førsteinntrykk: Jeg er ikke så veldig begeistret for denne heller. En slags ballade som prøver å være både pianoballade og elektropop. Rytmene, spesielt trommemaskinen i refrenget fungerer ikke. Igjen trengs en opprydning i sangen. Sangen begynner ganske tregt, og de høye hmmm-ene forstyrrer. Vers 2 er bra, og det er refrenget egentlig også. Det er noen greie melodilinjer i refrenget, og hadde kommet bedre frem med litt færre forstyrrende elementer. Svak 3

3. Dina Misund – Needs

Kudos når artisten har komponert sangen selv! Dina er en artist i grenselandet mellom pop og country. Det kan holde til finaleplass i MGP, det.

Førsteinntrykk: I Melodi Grand Prix stiller man ikke opp med et albumspor. For det er det denne sangen er. Den er behagelig der den rusler avgårde. Melodien bukter seg som en liten elv uten noen at den vet helt hvor den skal. Anonymiteten ved sangen er det som gir den albumsporstatus. Dina har en særegen stemme, vet ikke om jeg klarer helt å sette pris på den. Stikker seg ikke ut på noen annen måte enn sjanger. Svak 3

4. Linnea Dale – High hopes

Den mest fremtredende artisten til nå er Linnea Dale. Har ikke hørt mye på henne selv, men likte veldig godt Sometimes hun sang med Donkeyboy. Får ha noen forhåpninger her.

Førsteinntrykk: Nja, jeg liker deler av denne her. Det er noen interessante melodiske grep her og der da melodien går i litt uventede retninger. Refrenget er ikke bra første gang du hører det, men det blir litt suggererende etter hvert. Prøver å kamuflere mangel på tilgjengelighet i melodi med mer tilgjengelige rytmer. Annerledes. Er ikke helt i mål på denne. Ekstrapoeng for elektropop fra meg, men er ikke overbevist. 4

5. TIMBRE/Frikk Heide-Steen/Ida Stein – Frozen by your love

House-musikkens inntog i Melodi Grand Prix har vi ventet en stund på. Her er den, og det er som ofte i Melodi Grand Prix en sjangerblanding hos artistene: en produsent/DJ, en tidligere Sølvgutt og en popsangerinne.

Førsteinntrykk: Problemet her er at dette er ikke spesielt god house en gang. Det virker som om man har valgt en rytme og en melodilinje fra en liste med forhåndsdefinerte houserytmer og -melodier, og så har man fått dette. Verken Frikk eller Ida har tilstrekkelig vokal tilstedeværelse til å prege sangen på noen spesiell måte. Kjedelig. Sterk 2

—

Konklusjoner

Til finale: Tror både Linnea Dale og Timbre/Frikk Heide-Steen/Ida Stein til slutt går til finalen. De har sene startnummere og passer for musikk på en fredag. Hilda og Thea Leora er mitt tips til siste plassen. En skuffende første semifinale.