Topp 30 Eurovision 2006-2011 – Plass 10-1

Da er det bare de ti beste igjen. Disse ti kan jeg si at jeg genuint liker. I tillegg mener jeg at det godt musikalsk håndverk bak hvert bidrag og musikerne er alle dyktige i sitt fag. Det betyr også at det er nesten ingen overraskende bidrag på denne siste listen av Topp 30. Les først bidragene 30-21 og 20-11. Også de virkelig pinlige bidragene har sin egen liste.

10. Anna Bergendahl – This is my life (Sverige 2010)

Stakkars søte, søte Anna Bergendahl der hun sto og gråt i sin Converse-sko og ikke kunne helt fatte at hun på en uforklarlig måte hadde røket ut allerede i semifinalen. Denne flotte, glade sangen med en sår undertone passet så godt for denne lille jenta med den svære gitaren og det store hjertet. Sangen er en god poplåt av klassisk merke, kanskje litt for lite fremtredende. Hun så livredd ut på scenen og kanskje var det mangel på glede som gjorde at hun ikke kom seg videre. Bare et sted så vi et ekte smil og da var alle problemer i verden løst.

9. Yohanna – Is it true? (Island 2009)

En vidunderlig sang om den første kjærlighetssorgen. En klassisk ballade som gjennomføres på en så overbevisende måte av unge Johanna at man kan tro at det var henne det sto om. Men som i alle historier, så er det en lykkelig slutt: kanskje er det slutt for denne gang, men det er ingen som tviler på at hun får seg en bedre kar. Alle håper bare på at det er nettopp han. Stemmen hennes er også helt fantastisk.

8. Lordi – Hard rock halleluja (Finland 2006)

Alt som er å si om denne sangen før er allerede sagt: den redefinerte Melodi Grand Prix. Nå var alt lov! Alle kan stemme på noe slikt, også de som egentlig ikke liker Eurovision. En genistrek av Finland! Sangen er herlig klisjépreget og veldig tilgjengelig, det er både rock, metal og ikke minst glam. Det som er så fantastisk er at sangen og sceneshowet gjør narr av seg selv også. Kan ikke annet enn å flire av formuleringer som «Day of Rock-ening» og «the a-Rock-alypse». Fabelaktig!

7. Kati Wolf – What about my dreams? (Ungarn 2011)

Oppsiktsvekkende fengende og dansbart fra Ungarn! Kati Wolf har en fabelaktig stemme som klarer å formidle denne dancepop-perlen på en utmerket måte; hun har så mye kraft i stemmen sin. Synd hun ikke viste frem stemmen sin da det gjaldt som mest; det var en bedrøvelig forestilling i Düsseldorf. Sangen er genialt bygget opp; den blir bare bedre og bedre utover, først en briljant introduksjon, og så første refreng, rytmene får startet, så en liten overgang for å bygge opp til neste. Og da plutselig en mystisk del på ungarsk og nye refrenget enda kraftigere enn det første. Modulasjon midt i refrenget, og så leke med refrenget til slutt!

6. Marija Serifovic – Molitva (Serbia 2007)

Nok en fantastisk kvinnestemme og det til en sang i beste balkanballade-tradisjon. Fantastisk skrevet og instrumentert, det er gjort godt arbeid med å lage et bra helhetsinntrykk; Marija dominerer sangen og instrumentene utfyller henne på en glimrende måte, de er aldri i veien. En sang av høy klasse og en verdig vinner i 2007. Marija Serifovic er en utmerket artist som virkelig gir alt her, hun kan dette med å formidle en følelse gjennom denne sangen.

5. Niamh Kavanagh – It’s for you (Irland 2010)

Man blir bare så glad når Irland igjen leverer en bunnsolid ballade som vi vet at irene kan, selv om denne ikke er typisk irsk. Klassisk i uttrykket og oppbygging, en tidløs sang. Og den formidler virkelige følelser, den betyr virkelig noe, den forteller om håp, savn og kjærlighet. Og Niamh Kavanagh er en superprofesjonell artist som virkelig eier denne sangen.

4. Sopho Khalvashi – Visionary dream (Georgia 2007)

Etno-elektropop – det må jo funke? Til de grader! Et ekstremt moderne nummer som trekker inspirasjon fra store musikkikoner. Her snakker vi om en sang som er langt fra A4, du vet aldri hvor du har den og den overrasker hele tiden, det har hun fra Bjørk. Den har en grunnleggende god grunnrytme og -melodi, og et ekstremt godt og effektivt refreng, det har hun fra Madonna. Og når Sopho har den stemmen hun har, og måten hun synger på – av og til holdes tonene lengre enn forventet, og av og til kuttet av før, gir et utfordrende og kreativt lydbilde.

Da er det bare pallen igjen! Det var ikke mye som sto mellom de tre, men de må jo plasseres i en rekkefølge.

3. plass: Urban Symphony – Rändajad (Estland 2009)

Dette er magisk! For en komposisjon! For en fremførelse! Den mystiske og hypnotiske stemningen i sangen blir komplementert ved en kald og distansert, men likefullt intens sceneopptreden (og det er en vanskelig kombinasjon!). Moderne, men likevel langt fra mainstream. Ingen kompromisser! Jeg håper aldri noen vurderte å oversette til engelsk, for det estiske språket har aldri vært vakrere.

2. plass: Hari Mata Hari – Lejla (Bosnia 2006)

Dette er Zeljko Joksimovic sin beste balkanballade i Eurovision. Glem «Lane moje» fra 2004, som mange trekker frem. Her har han skutt gullfuglen! Vers og refreng er gjennomført bra og står godt til hverandre, men det er instrumentalpartiene man bare kan sitte og drømme til som er denne sangens pièce de résistance. Og så blir den avsluttet på god Joksimovic-måte. Denne sangen er så bra at sangeren har en underordnet betydning; det var Hari Mata Hari som var heldig nok til å få lov til å synge den.

1. plass: Lena – Taken by a stranger (Tyskland 2011)

Ikke lenger søte, quirky Lena. Vel, hun er quirky fortsatt, men på en helt annen måte. Jeg husker første gangen jeg hørte «Taken by a stranger»: den fikk meg til å stoppe helt opp i det jeg gjorde. Jeg hørte den 8-9 ganger igjen samme dag. Det er kanskje elektropop-genet mitt som slår til igjen, men denne sangen er langt bedre en «Satellite» som hun vant med. Mystisk, sexy, kanskje litt skitten også? Moderne, annerledes, en gave til Eurovision. Synd den ble tatt så dårlig imot, det ble bare en 10.plass på hjemmebane.