Første semifinale i selve arenaen i PalaOlimpico var en opplevelse for livet for meg. Det var ingen overraskelse at alle mine favoritter – Ukraina, Nederland og Hellas – gikk videre. Det hadde vært en større sensasjon hvis noen av dem hadde røket ut, men man kan aldri vite i Eurovision Song Contest. De ventet jo til aller siste finalenasjon før Nederland kom ut av sekken. At de fikk selskap i finalen av Island og Litauen ser jeg bare på som en bonus!
Amanda Tenfjord overbeviste på scenen, hun var helt strålende fra start til slutt i «Die together«. Og det gikk frysninger nedover ryggen min da Stien sang for Nederland, spesielt når første refreng kom, Det var langt mer kraft i det refrenget enn jeg hadde forventet. Og Ukraina løftet taket i salen.
Det var imidlertid mer overraskende at det var Østerrike som var nærmest Ukraina i jubel i PalaOlimipico. Nå er jo «Halo» en sang som inviterer salen til å danse, men den gikk jo ikke videre og Pia Maria sang ikke bra. Av andre sanger som fikk god reaksjon i salen var Albania, Nederland, Moldova, Hellas og selvfølgelig Norge.
Et høydepunkt for meg var at under Diodatos opptreden ble endelig den mekaniske halvmånen brukt til sitt fulle, og det var en virkelig øyeåpner. Tenk om alle artistene hadde fått anledning til å bruke den fullt ut. Men de tekniske problemene ble for store og tiden for kort.
Jeg tror Ukraina vant publikumsstemmene og Hellas tok juryavstemmingen.
1. Finland
«Jezebel» – The Rasmus
Mitt førsteinntrykk: 7/10
Mitt inntrykk før ESC: 7/10
Finland hadde en av årets beste hjemlige finaler i år, og det hjalp unektelig på oppmerksomheten at The Rasmus skulle delta. «Jezebel» er langt unna deres megahit «In the shadows» fra 2003 i kvalitet, men er den sangen med klarest rockealibi i årets finale. Jeg synes ikke refrenget fungerer ordentlig, og versene er langt bedre. Gleder meg til å se denne, for det er godt med et ordentlig, erfarent band på Eurovision-scenen.
Til finalen: Høyst sannsynlig
Vinnersjanser: Ingen
2. Israel
«I.M» – Michael Ben David
Mitt førsteinntrykk: 4/10
Mitt inntrykk før ESC: 4/10
Årets ubestridte homseflørt, og jeg kan ikke huske et bidrag som har gått så hardt inn på akkurat den oppgaven. Michael har en glimrende sangstemme og kan flørte seg ned i buksa på nesten hvem som helst, men sangen er litt katastrofe. Lydbildet kunne passe inn i en lavbudsjetts pornofilm. Her blir det neppe mange jurystemmer.
Til finale: Sannsynligvis
Vinnersjanser: Ingen
3. Serbia
«In corpore sano» – Konstrakta
Mitt førsteinntrykk: 9/10
Mitt inntrykk før ESC: 9/10
Konstrakta er klar til å hypnotisere både publikum i PalaOlimpico og TV-seerne med årets mest suggererende og fascinerende sang. Ikke gale det med en sang om helseforsikring for kunstnere hjemme i Serbia! Dette er første gang i Eurovision Song Contests historie at noen deltar med en sang med utstrakt bruk av latin i teksten. Rytmene trekker deg inn i sangen og før sangen er omme synger du også med på «biti zdrava, bit-bit-bit biti zdrava». Ja, vi vil bare ha mer!
Til finalen: Høyst sannsynligvis
Vinnersjanser: Ingen
4. Aserbajdsjan
«Fade to black» – Nadir Rustamli
Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10
Anbudet for årets bestillingsverk til Eurovision Song Contest for Aserbajdsjan er igjen tildelt til en svensk leverandør. «Fade to black» er en kompetent skrevet ballade som blir fremført av en dyktig vokalist i Nadir Rustamli. Det er ikke så mye mer å si om sangen. Den mangler troverdighet og sangen mangler kraft mot slutten. Litt kjedelig.
Til finalen: Høyst sannsynligvis
Vinnersjanser: Ingen
5. Georgia
«Lock me in» – Circus Mircus
Mitt førsteinntrykk: 2/10
Mitt inntrykk før ESC: 3/10
Indie pleier ikke å fungere i Eurovision Song Contest, og ikke når det er såpass repetitivt og amatørmessig som årets bidrag fra Georgia. Men dette er tydelig en elsk-eller-hat-sang i følge mange av forståsegpåerne, så den kan trekke en del stemmer fra en mindre gruppe som elsker denne sangen. De kommer i hvert fall få alle til å rope med på «Circus Mircus»!
Til finalen: Kanskje
Vinnersjanser: Ingen
6. Malta
«I am what I am» – Emma Muscat
Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10
Som Aserbajdsjan har også Malta kjøpt sitt Eurovision-bidrag fra Sverige, etter at Emma vant den maltesiske finalen med en annen sang. Påtakelig forutsigbar tekst – som jeg skrev om en sang i American Song Contest: en motivasjonsplakat innpakket som en sang. Klisjé til tusen, men mitt nordiske sinnelag gjør til at jeg faktisk liker selve musikken her. Stockholmssyndrom?
Til finalen: Neppe
Vinnersjanser: Ingen
7. San Marino
«Stripper» – Achille Lauro
Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 5/10
Etter fiaskoen med «Adrenalina» inkludert gjesteopptreden av Flo Rida i fjor, er det helt andre boller for San Marino i år. Italiensk pønk med en rekke referanser til 80- og 90-tallsmusikken: plusspoeng fra meg for Depeche Mode-referanser, både i tittelen på sangen og til «Personal Jesus«. Refrenget gnurer ordentlig og er en skuffelse etter et godt før-refreng. Dette er også en elsk-eller-hat-sang. Noen kommer til å kjøpe Achille Lauros sceneshow, andre kommer ikke til å gjøre det. Jeg sitter fortsatt på gjerdet.
Til finalen: Kanskje
Vinnersjanser: Ingen
8. Australia
«Not the same» – Sheldon Riley
Mitt førsteinntrykk: 8/10
Mitt inntrykk før ESC: 8/10
Dette blir nok årets mest følelsesladde sang. Sheldon blotter sjelen sin der han synger om hvordan det ikke er å passe inn i en verden definert av andre. Fin oppbygning av sangen med klimaks etter omtrent to minutter da Sheldon bryter lenkene. En råsterk og uttrykksfull stemme og en minneverdig sang gir en imponerende helhet som gjør at Australia har snudd den negative trenden i Eurovision Song Contest. Dette lover til å bli litt av en opplevelse på scenen.
Til finalen: Ja.
Vinnersjanser: Små.
9. Kypros
«Ela» – Andromache
Mitt førsteinntrykk: 7/10
Mitt inntrykk før ESC: 7/10
Er «Fuego«-klonenes dager endelig over for Kypros? Tilfeldige spanske ord er blitt erstattet med at deler av sangen er på gresk – og det er første gang for Kypros siden 2013. En av de bedre svensk-skrevne sangene i år med akkurat nok lokalkoloritt til å virke troverdig som et kypriotisk bidrag. Jeg liker melodien og Andromaches stemme, og det er mer enn språket som minner meg om min favoritt fra Eurovision Song Contest i 2018, greske «Oniro mou» med Yianna Terzi. Andromache må bare få til en bedre sceneopptreden enn Yianni.
Til finalen: Sannsynligvis
Vinnersjanser: Ingen
10. Irland
«That’s rich» – Brooke
Mitt førsteinntrykk: 4/10
Mitt inntrykk før ESC: 5/10
Irland sliter fortsatt med å finne gode sanger og dyktige artister til å representere dem i Eurovision Song Contest. De trenger en radikal omlegging av hele utvelgingsprosessen. Årets irske bidrag er enkel trash-pop fra Brooke, men likevel ganske underholdende å høre på. Jeg har ikke store forventninger til sceneshowet. Jeg skulle så gjerne sett Irland ut av den dype bølgedalen.
Til finalen: Neppe
Vinnersjanser: Ingen
11. Nord-Makedonia
«Circles» – Andrea
Mitt førsteinntrykk: 5/10
Mitt inntrykk før ESC: 5/10
Etter «flag-gate» har Nord-Makedonia skrevet seg på lista over deltakere som savner hjemlig støtte. Det er sjelden et godt tegn for videre kvalifikasjon i Eurovision Song Contest. Utgangspunktet er heller ikke det beste: en sutre-popsang som går i sirkler og gjentar seg selv: dette er egentlig en halvannetminuttssang gjentatt. Refrenget er helt greit, men sangen er akk så forglemmelig.
Til finale: Nei
Vinnersjanser: Ingen
12. Estland
«Hope» – Stefan
Mitt førsteinntrykk: 8/10
Mitt inntrykk før ESC: 7/10
Cowboy-inspirert pop fra Estland. Stefan har tydeligvis studert Måns Zelmerlöws seier med «Heroes» i 2015, og har prøvd å sette samme noe som kan fungere på samme måte. Han har ikke helt lykkes. Sangen er grei, refrenget er lett å synge med på, og Stefan synger tilstrekkelig bra. Men det er nokså vanskelig å få med seg selve teksten og tilnærmet uendelige «I hope» mot slutten ødelegger førsteinntrykket av sangen.
Til finalen: Høyst sannsynligvis
Vinnersjanser: Ingen
13. Romania
«Llámame» – WRS
Mitt førsteinntrykk: 4/10
Mitt inntrykk før ESC: 4/10
Sist gang Romania prøvde seg på dansemusikk med spansk-inspirert tekst og stemning gikk det ganske bra: det ble 12. plass på «Zaleilah» for 10 år siden. En så høy plassering når ikke Romania i år. Etter en skandalebefengt utvelgelsesprosess var det WRS som sto igjen som vinner, og støtten hjemmefra er ganske laber. Dansingen er bedre enn sangen, og teksten er bare der for at de skal ha noe å synge. Godt under middels.
Til finalen: Kanskje
Vinnersjanser: Ingen
14. Polen
«River» – Ochman
Mitt førsteinntrykk: 8/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10
Polen er tilbake med en av sine spesialiteter: balladene. Polsk-amerikanske Krystian Ochman har en av årets beste stemmer og han er ikke redd for å bruke den. Her er det kraft, her er det falsett, her er det sakte deler, her er det raske seksjoner, og han behersker alt til fingerspissene. Jeg er ikke like imponert over sangen, spesielt etter å ha hørt den mange ganger. Det er spesielt refrenget jeg ikke er så begeistret over: det går for fort, og etter-refrenget i falsett irriterer meg.
Til finalen: Ja
Vinnersjanser: Ingen
15. Montenegro
«Breathe» – Vladana
Mitt førsteinntrykk: 4/10
Mitt inntrykk før ESC: 3/10
Den uunngåelige COVID-19-låten i år kommer fra Montenegro. Greit at hun har en personlig tragedie knyttet til sykdommen (bestemoren hennes døde av COVID), men sangen lider av at sangen er underordnet budskapet i sangen. Det fungerte for Nord-Makedonia i 2019, men jeg kan fremdeles ikke fremdeles forstå hvorfor. Teksten er litt amatørmessig skrevet og sangen engasjerer ikke.
Til finalen: Kanskje
Vinnersjanser: Ingen
16. Belgia
«Miss you» – Jérémie Makiese
Mitt førsteinntrykk: 8/10
Mitt inntrykk før ESC: 8/10
I år er det den fransk-språklige kanalen RBTF som har valgt Belgias bidrag, og de har en langt bedre historikk i å velge suksessrike bidrag til Eurovision Song Contest. Jérémie Makiese har årets beste sangstemme og får det til å høres så enkelt ut. «Miss you» lurer deg litt – den starter som en klassisk ESC-ballade før den skifter preg og får inn både gode rytmer og til og med et gospelkor mot slutten. Solid.
Til finalen: Sannsynligvis
Vinnersjanser: Ingen
17. Sverige
«Hold me closer» – Cornelia Jacobs
Mitt førsteinntrykk: 6/10
Mitt inntrykk før ESC: 6/10
Sverige har fått akkurat det startnummeret både de og favorittstempelet krever, og troen er tilbake på at Sverige igjen kan begynne å samle publikumsstemmer i stort monn igjen, etter noen slunkne år. Jeg forstår ikke den store begeistringen alle har for sangen. Det første minuttet er interessant, men videre blir det bare lagt på et generisk Melodifestival-arrangement som vi har hørt så mange ganger før. Har tro på et godt stykke formidlingsarbeid fra Cornelia.
Til finalen: Ja
Vinnersjanser: Gode
18. Tsjekkia
«Lights off» – We Are Domi
Mitt førsteinntrykk: 7/10
Mitt inntrykk før ESC: 7/10
Norsk-tsjekkiske We Are Domi avslutter andre semifinale med litt EDM av god, norsk klasse. Får Europa opp å danse etter en lang kveld. Godt drop, selv om jeg går litt lei av det etter hvert. Forvent at lysene i arenaen blir slått av på slutten av andre refreng. Vi kan heldigvis være stolte over alle de norske bidragene i år.
Til finalen: Ja
Vinnersjanser: Ingen
Adresse Hafrsfjord 